Margaret Atwood: Gileads døtre (Dystopisk roman)

Etter å ha lest The Handmaids tale, og sett alle TV-episodene som er kommet ut, måtte jeg lese denne. Det er gått 15 år, og alle maktstrukturer i Gilead er fastlåste. Men samfunnet står ikke like sterkt, da ytre påvirkning fra statene rundt trenger seg på.

Tre kvinner gir sin beretning om hva som skjer i Gileads dystopiske verden. Det er den mektige, dominerende og ondskapsfulle tante Lydia, som har styrt tjenerinnene med hard hånd, og to yngre jenter med ulik bakgrunn. Det er Agnes, datter av Fører Kyle, som har vokst opp i en familie der hun skal forberede seg til et liv i Gilead, styrt av gammeltestamentet og deres kvinnesyn. Den tredje fortelleren er Daisy, som har vokst opp under normale forhold i Canada, med fosterforeldre. Men det er mange hemmeligheter rundt henne, folk kommer og går. I Canada opererer misjonærer fra Gilead, perlepikene. De er hvitkledde og alltid smilende.

En ny skrekkhistorie fra Gilead, men også med innblikk i tida før de fikk regjere.  Og trass i statens maktdemonstrasjoner og overgrep mot befolkningen, kan vi ane et lite håp for framtida. Det er stor utvandring fra Gilead, særlig har mange tjenerinner klart å rømme. Men også Martaer og hustruer har reist fra landet.

Margaret Atwood har gitt oss noe å tenke over, i en verden der mye går drastisk tilbake når det gjelder holdninger til frihet og demokrati.

Aschehoug
2019
472 sider
Oversatt av Inger Gjelsvik
Bokmål
Lest som eBokBib

Gert Nygårdshaug: Zoo Europa (Dystopisk roman)

Dette er den femte boka i Mino-serien. Den første, Mengele Zoo, falt jeg helt for, og så kom fortsettelsen ved Himmelblomsttreet, Afrodites basseng og Chimera, alle flotte bøker. Vanligvis er jeg ikke så glad i dystopi, men Gert Nygårdshaugs bøker liker jeg veldig godt.

I den siste boka er det Karl Iver Lyngvin, veterinæren frå Femundsmarka, det handler om. Han har arbeidet i Kongo en tid, men er nå i Europa på et dystert oppdrag. Så dukker Mino Aquiles Portoguesa opp. I tillegg møter vi en tverrfaglig gruppe fra et kloster. Alle på vei bort fra ødeleggelsene, i håp om å finne overlevd familie .

Verden har kollapset, borgerkriger og utlettelse har ødelagt land og byer. De tre gruppene står overfor store utfordringer.  De må fortsatt gjemme seg for ultranasjonalister og andre krigførere. Men så  plutselig begynner det å vokse himmelblomsttrær i rasende fart, og disse raserer alt som står i veien. I tillegg bli vannet forgiftet, og naturen tar fullstendig over.

Dette er rett og slett en dystopisk thriller som kan skremme noen og enhver. Men det er også en  roman der vi opplever forelesninger om bakgrunnen til at verden er blitt som den er. Som vanlig er hovedpersonene i Nygårdshaugs bøker kunnskapsrike og informerer gjerne om det de kjenner til. I dette tilfellet viser forfatteren til den raske utviklingen av miljøskader, der jordsmonnet tørker ut, insektene forsvinner, korallrevene smuldres opp og miljøflyktningene øker i antall. Og nasjonalismen, økende fundalisme og fascismen fører til  motsetninger og terror. 

Romanen er en bra oppsummering om miljøkrigeren Milo og vennene hans. Både fascinerende og spennende, men også til tider noe detaljert og dermed også innimellom litt kjedelig. Tenker at den godt kunne vært noe kuttet i sidetall. Men i hovedsak likevel en god, uhyggelig og skremmende roman som egentlig bør vekke oss alle. Nygårdshaug viser at vi faktisk står overfor en katatrofe om vi ikke endrer kurs.

Cappelen Damm
2018
504 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket

Sofia Nordin: Som om jeg var fantastisk (Ungdomsroman)

Dette er tredje boka om noen ungdommenr som overlevde en feber som tok livet av de fleste menneskene. I denne boka er det Ella, som er jeg-personen, og Nora det handler om. De er på søk etter flere overlevende medmennesker. Nora, som er lesbisk, har sterke følelser for Ella, noe Ella utnytter. Jentene er bare 13 - 14 år, og har ungdommenes nysgjerrighet og pågangsmot. De går tom for mat og vann, men finner utveier. Samtidig går tankene til familiene og vennen de har mistet. Behovet for nærhet kommer når de skal sove om kveldene. 

"Det er ikke på liksom at jeg er takknemlig for at Nora er her. Det er ikke på liksom at jeg vil ligge nær henne og kjenne at jeg ikke er alene. At jeg aldri har tenkt å være alene mer."

Vi kjenner ikke detaljer om hva som shar skjedd, og det legges ikke vekt på dette. Det er jentenes hverdag på vei mot et annet sted, en drøm om å finne noe, de handler om. Da de etter en tid møter på andre ungdommer, må de finne ut hva de vil; danne et kollektiv eller fortsette søken etter flere. Ambivalente tanker raser i hodet på Ella:

"Tankene surrer rundt seg selv inne i hodet til det er fult av knuter på dem: Jeg vil ikke bli forlatt. Jeg vil slutte å dra fra folk. Jeg vil ikke skuffe noen. Jeg vil videre. Jeg vil komme hjem. Og det eneste som er igjen til slutt, er dette: Hvis man ikke har noen, er det ingen som kan dra fra en."

Boka er enkel og lett å lese. Her er det egentlig ikke mye oppløftende, en heller fortvilet situasjon for ungdommene. Men det er likevel mye optimisme her, Kan tenke meg at dette er en passe spennende ungdomsroman for de som vil lese dystopi.

Mangschou
2016
208 sider
Oversatt av Lene Stockseth
Leseekesemplar