Dette er den femte boka i Mino-serien. Den første, Mengele Zoo, falt jeg helt for, og så kom fortsettelsen ved Himmelblomsttreet, Afrodites basseng og Chimera, alle flotte bøker. Vanligvis er jeg ikke så glad i dystopi, men Gert Nygårdshaugs bøker liker jeg veldig godt.
I den siste boka er det Karl Iver Lyngvin, veterinæren frå Femundsmarka, det handler om. Han har arbeidet i Kongo en tid, men er nå i Europa på et dystert oppdrag. Så dukker Mino Aquiles Portoguesa opp. I tillegg møter vi en tverrfaglig gruppe fra et kloster. Alle på vei bort fra ødeleggelsene, i håp om å finne overlevd familie .
Verden har kollapset, borgerkriger og utlettelse har ødelagt land og byer. De tre gruppene står overfor store utfordringer. De må fortsatt gjemme seg for ultranasjonalister og andre krigførere. Men så plutselig begynner det å vokse himmelblomsttrær i rasende fart, og disse raserer alt som står i veien. I tillegg bli vannet forgiftet, og naturen tar fullstendig over.
Dette er rett og slett en dystopisk thriller som kan skremme noen og enhver. Men det er også en roman der vi opplever forelesninger om bakgrunnen til at verden er blitt som den er. Som vanlig er hovedpersonene i Nygårdshaugs bøker kunnskapsrike og informerer gjerne om det de kjenner til. I dette tilfellet viser forfatteren til den raske utviklingen av miljøskader, der jordsmonnet tørker ut, insektene forsvinner, korallrevene smuldres opp og miljøflyktningene øker i antall. Og nasjonalismen, økende fundalisme og fascismen fører til motsetninger og terror.
Romanen er en bra oppsummering om miljøkrigeren Milo og vennene hans. Både fascinerende og spennende, men også til tider noe detaljert og dermed også innimellom litt kjedelig. Tenker at den godt kunne vært noe kuttet i sidetall. Men i hovedsak likevel en god, uhyggelig og skremmende roman som egentlig bør vekke oss alle. Nygårdshaug viser at vi faktisk står overfor en katatrofe om vi ikke endrer kurs.
Cappelen Damm
2018
504 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar