Elin Marie Fredriksen: Forglem meg ei (Historier om demens)

"Everybody with a brain is at risk for Alzheimer`s."
Ja, dette er sannheten om en av de verste sykdommene i verden. I Norge regner en med at 104  000 har sykdommen. Om tjue år vil vi ha dobbelt så mange. Demenstallene øker på grunn av at levealderen øker. I de landa som har har demensomsorg, koster sykdommen nesten like mye som kreft, slag og alle hjertesykdommene til sammen. Demens er ikke bare verdens verste sykdom, men også delvis en usynlig sykdom.

I innledninga til boka skriver forfatteren om hvor dårlig den kommunale demensomsorgen har vært. De gamle har fått en grå og billig omsorg. Lite kompetent omsorg har ført til at demenssyke har vært oversett, understimulerte, overmedisinerte og underernærte syke. Stigmatisering og neglisjering har vært vanlig. Først i 1997, da boka "Dementia Reconsidere - The person comes first", skrevet av Tom Kitwood, kom ut , ble demens tatt på alvor. Kitwood sa at den demente utvikles ikke i vakuum. Hjernen er et plastisk organ som som formes av våre opplevelser og mennesker vi møter. Derfor er miljøet rundt den syke viktig. Fredriksen tar så for seg personsentret omsorg som en svært viktig del av demensomsorgen i framtid. Hun sier at vi ikke kan lukke øynene lenger, og viser til at G8-møtet i London, verdens første og største toppmøte om demens, la grunnen for arbeidet framover innenfor demensomsorg. Hun har tro på at empati med demenssyke vil øke, noe som er hovednøkkelen til gåten demens.

Boka består av en veksling mellom intervju med mennesker som har en eller annen form for demens, sammen med de pårørende., og faglig input mellom hvert intervju. Vakre møter med mennesker som opplever at livet forandrer seg,  Som en av de demente sier: "Jeg fungerer ennå, men jeg kjenner at jeg er på tur en annen vei, og det gjør meg psykisk sliten. Og det er ikke så lurt å være psykisk sliten."

Mange pårørende har hatt store påkjenninger i arbeidet med å støtte et familiemedlem.  Anita, som pleide sin unge demente mor i mange år ,(41 år da sykdommen kom!) opplevde å i sitte i sofaen og lurte på om hun hadde fått slag:
"Hun var 24 år, men kunne verken reise seg eller snakke. Hun registrerte datteren Live Lykke og samboeren Eirik som lekte på golvet. Selv var hun helt lammet. Hjernen var overtent, og hun var komplett utbrent."

Dette er en viktig bok om en sykdom som svært mange av oss vil bli berørt av i løpet av livet. Som pasient sjøl, eller som pårørende. Alle bør ha noen kunnskaper om denne sykdommen, som er regnet som en global trussel.

Ashehoug
2018
164 sider
Bokmål
Leseeksemplar

Knut Dørum og Eirin Holberg: Frå høvdingedøme til statsmakt i Noreg(Historiebok)

Frå forlaget:
"Frå høvdingdøme til statsmakt i Noreg ca. 200–1350 presenterer den nye forskinga som har kome om framveksten av høvding- og kongemakt i jernalderen, og om statsutviklinga frå slutten av vikingtida og fram til ca. 1350. Eit sentralt spørsmål er når Noreg vart ein stat, og om vi i det heile teke kan snakke om stat før 1350. Perspektivet er heile tida Noreg sett i lys av ei europeisk utvikling, samstundes som det særnorske får rikeleg plass.

Boka søkjer langt meir enn tidlegare framstillingar å foreine ulike fagtradisjonar, som arkeologi, stadnamnforsking, numismatikk, tradisjonell institusjonshistorie og historisk rettsantropologi. Målet er å gi fleire og ulike svar på kva som skapte politisk makt i romartida, folkevandringstida, vikingtida og mellomalderen. Kvifor har nokre meint at jernalderen og mellomalderen førte med seg sterk politisk maktoppbygging rundt konge og aristokrati, og etter kvart kyrkja, med sterke tendensar til stat? Kvifor har andre i staden skildra kongar på 1200-talet som ikkje mykje mektigare enn andre menn av aristokratiet, i eit samfunn der feidar var spelereglane i politikken?
Boka er tverrfagleg og er skrive av ein arkeolog og ein historikar i lag, og gir per i dag den mest omfattande oppdateringa av forskinga innanfor eit sentralt tema i norsk historie."

Denne boka er skrevet av min datter Eirin og historikeren Knut Dørum. Eirin er arkeolog, og har skrevet flere bøker, i samarbeid med andre og alene. Jeg har lest boka som et oppslagverk i den historiske perioden fra 200 til 1350, ikke lest side for side. Boka er først og fremst retta mot de som studerer historie og tilsvarende fag, men er interessant for alle som liker å lese historie. I denne boka kommer det fram nye tanker om sammenhengene i det som har skjedd, ikke minst sett ut fra et "tverrfaglig" synspunkt.

Jeg er veldig stolt over det hun gjør, og ikke minst at hun klarer å gjennomføre slike store prosjekt i en ellers strabasiøs hverdag. Nå har hun akkurat levert manus til en bok om Arendal, også skrevet sammen med Knut Dørum. I tillegg skriver hun personlig stoff, som blant anna dikt, som kanskje kommer på trykk en dag?


Cappelen Damm
2017
356 sider
Nynorsk
Gave fra forfatterne