Erling Simon: Narsissisten 2023 Debutroman

 

Omtale

"I tiden før den første store utstillingen med fotografier av musikktalentet Jim og hans eldre bror Mattis, i scener fra en barndom preget av sjalusi og kamp om farens gunst, havarerer forsøkene på refleksjon rundt måten bildene fremstiller de to sønnene på. Mattis forlater Jim på trappen foran galleriet på åpningskvelden. I kjølvannet av utstillingen oppnår farens kunstnerskap internasjonal anerkjennelse. Samtidig slutter Jim helt å spille.

På vei gjennom et ferietomt landskap noen år senere, får Jim tid for seg selv for første gang i sitt liv. Farens arbeidsmetoder har begynt å plage ham. I lav hastighet, på svingete veier med gamle kassetter på stereoen, trer minner Jim ikke visste han hadde ut fra skyggene av farens fotografier fra den gangen. Hva var det egentlig som skjedde mellom ham og Mattis?"

Dette er debutromanen til Erling Simon, en roman jeg virkelig falt for. Det er noe med temaet som satte seg i hodet mitt,  en gripende familiehistorie, der det som virker positivt og normalt får en biklang. Den unge Jim, med absolutt gehør, spiller bratsj, og det forventes at han skal delta i NM. Den kjente fotografen, hans far, skal ha stor  utstilling på samme tidspunkt . Han kaller utstillingen Narsissisten, den består av fotos av Jim og broren Mattis, som smågutter. Bildene er delvis tatt uten at de er klar over det. Da han nå tar et nytt bilde av Jim, sier han: "Du har et fantastsik uttrykksfullt ansikt, det er noe vergeløst over det. Du har aldri hatt noe forsvar, som mot Mattis, for eksempel. Det var jo også dét, jeg måtte beskytte deg fra ham." 

Noe skjer med Jims motivasjon for å spille, han slutter å øve. Noen år senere har han ansvaret for å selge mormorens hus, han planlegger å reise utenlands. Mattis har flyttet til Argentina. Nå kommer tanker om barndommen tilbake. Ubesvarte spørsmål dukker opp.

En bok med mange spørsmål, med få svar. En debutroman jeg fikk sansen for.

Cappelen Damm
2023
236 sider
Lånt på biblioteket