Maja Lundes roman Drømmen om et tre avslutter Klimakvartetten. Den prisbelønte og hyllede klimakvartett består av fire dystopiske romaner om hvordan framtiden kan se ut i et miljø- og klimaperspektiv. I denne fjerde og avsluttende boka er handlingen lagt til Svalbard rundt 100 år fram i tiden. Det handler om frø, planter og alt som gror, og Frøhvelvet, verdens største sikkerhets lager for frø, har en sentral plassering i historien.
Vi er i Longyearbyen i 2110. Hovedpersonen Tommy er vokst opp her sammen med to søsken og farmoren. Et par andre barn er der også, blant de er Rakel, på samme alder som Tommy.Farmoren har vært frøvokter for de stor frølagrene som er bygd opp på Svalbard over lengre tid. Her er frø fra hele verden samlet, en viktig ressurs. Det har skjedd store endringer i klima i verden, og de få som lever fremdeles, sliter med matmangel. På Svalbard har folk klart seg gansk bra, de har funnet en måte å leve på, og har etter hvert kuttet all kommunikaajon til den øvrige verden. Fram til en katastrofe oppstår. Menneskene dør av en pandemi, bare noen få overlever.
I tillegg til Tommy møter vi Tao fra Sichuan i Kina. Hun har mistet sønnen sin, og er via et større oppdrag kommet til Svalbard for å hente frø. En trist og oppgitt kvinne med et stot mål foran seg.
Romanen veksler mellom fortellingen til Tommy og Tao.
Vi blir ikke direkte fortalt hva som har skjedd, men her er det klart at menneskene ikke klarte å løse klimautfordringene. Det er ikke en oppløftende roman, og jeg ble slått ut den pessimistiske stemningen som blir beskrevet. Så tenker jeg at dette ikke er urealistiske skremsler, men derimot alvorlige og seriøse refleksjoner over hva som kan skje hvis ikke menneskene tar innover seg signalene om en tiltakende miljøødeleggelse. Etter å ha lest de fire bøkene i denne klimakvartetten, blir ikke håpet om at mennneskene kan redde verden særlig lys. Det er dessverre menneskene som bryter ned naturen og miljøet, og det er skremmende at vi enda ikke har skjønt alvoret.
Jeg leste alle fire bøkene med stor interesse, og syns nok at den første om Bienes historie og den tredje Prezewalskis hest er de beste. Jeg må innrømme at jeg falt litt av lasset i denne romanen, Drømmen om et tre. Og mennneskene ble litt for anonyme og lite autentiske. Men totalt sett er dette fire spennende og dystopiske bøker som bør være en påminning om at vi lever på en klode vi skal ta vare på.
Hørte forøvrig Maja Lunde i samtale med Per Bjørn Foros snakke om boka(bøkene) på Trondheim bibliotek. Håpet i dystopien. Svært interessant.
Aschehoug
2022
481 sider
Lånt på biblioteket
Veldig kjekt å lese omtalen din Åslaug, har lest flere, så jeg har forberedt meg litt, til det er min tur :)
SvarSlettØnsker deg en fortsatt fin søndag!
Jeg likte denne godt og Bienes historie. De var de beste av de fire synes jeg. :)
SvarSlett