"Det er en rytme i unge Paulas liv som gir barndommen en klarhet – måltidene ved bordet hjemme, skiturene i marka, somrene på hytta, besøkene hos mormor på øya. Mor, far, søster og bror er de viktigste menneskene i livet hennes. Og så har hun Karen, som er bestevenn.
Roen brytes den sommeren Paula oppdager en bunke med brev som moren har skrevet til mormor. Familielivet som beskrives i dem er ikke til å kjenne igjen, det er fullt av løgn. Morens forstillelse blir et sjokk for Paula. Hvordan skal hun bære det hun plutselig vet? Hun står på terskelen til å bli voksen, og verden åpner seg for henne som et forferdelig og et vidunderlig sted. Hun vil ikke begynne å lyve om livet sitt."
Paula er en ganske normal tenåring, med mange tanker om alt i omgivelsene rundt seg, og om alt som rører seg innvendig. Hun trekker seg gjerne tilbake til naturen, gjerne under en stor gran, der ingen ser henne. Hun opplever at de voksne ikke snakker sant, og skjønner at hverdagen ikke er så harmonisk lenger. Rytmen er forstyrret. Når bestevenninnen flytter til Bergen, sammen med sin familie, blir det enda mer å tenke over.
Hun gleder seg til å bli voksen, men vil også være i nået. Hun opplever og registrerer mer fra omgivelsene enn før. Livet er ikke slik hun til nå har opplevd det
Jeg syns Vigdis Hjorth har klart å beskrive den unge jentas frustrasjoner, men også store gleder, veldig godt. Det er mye gjenkjennbart fra egen ungdomstid. Gjennom mange år i arbeid med ungdom, kjenner jeg at historien om Jenny er autentisk og ekte. Dette er derfor en roman som jeg likte godt, og gjerne anbefaler både for unge og voksne
Cappelen Damm
2022
183 sider
Lånt på biblioteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar