En liten bok der forfatteren leker seg med egne meninger om arkeologene, beraktninger og sammenligninger mellom matalldetektorister og arkeolger, ispedd humoristiske visjoner om slag i Hafrsfjorden og myrkvinner som vekkes til live etter 3000 år i torvmyra.
Her finner vi ti kapitler med betraktninger over arkeologene. " Kanskje kan man si at grunnen til at arkeolgene er noen snodige vesener med sin voldsomme opphengthet i det historiske, er at sinnet deres holder til i fortida. Samtidig befinner de seg i nåtida- og det er få som ikke synes det er rart å se noen som tilhører to tider samtidig."
Jeg er ikke helt sikker på hva forfatteren mener med denne boka, annet enn et muntert innslag i litteraturen. Eller er det en fascinasjon over at arkeologene kan finne gamle verdier som har overlevd i tida, bindeleddet mellom urtid og nåtid? For innerst inne tror jeg han er misunnelig på dem.
Jeg syns dette var en lettlest og underholdende liten bok, men ikke mer en det.
Aschehoug
2022
106 sider
Lånt på biblioteket
Den høres litt morsom ut. Jeg har notert meg den, så får jeg se. Liker korte morsomme bøker som har ulike innfallsvinkler. Her pisser det ned i dag, som hundedager regn i juni?
SvarSlettHer hadde vi en pøsregndag i går, men nå er sommeren tilbake, enn så lenge. I dag skal jeg starte å lese Endelig fri, av Asia Bibi. Ser ut til å være en interessant bok.
SlettLitt artig at det skrives sånne bøker, ble litt nysgjerrig på hva som gjorde at du plukket den med deg hjem fra biblioteket :)
SvarSlettfår med meg litt av hvert fra biblioteket. Leser litt på baksidene og blir litt nysgjerrig. Og så er min eldste datter arkeologutdannet, men skriver nå bøker.
SvarSlett