En helt spesiell roman av tyske Jenny Erpenbeck. Romanen handler om livet. Hvordan tilfeldigheter styrer det som skjer. Skjebnen, vil mange si. Og romanen handler om europas historie gjennom 1900-tallet . Hovedpersonen er en kvinnelig jøde, så her får vi en livsreise som gir oss innblikk i den mørke historien til jødene, trist og uten illusjoner. Her opplever vi lidelse og tragedie, men også kjærlighet og håp. Erpenbeck har vist dette gjennom en brilliant fortellermåte. For det starter med at et lite spedbarn dør, i 1902, i Østerrike-Ungarn. En tragedie for foreldrene, som fører til at faren, som er katolikk, rømmer til Amerika, og moren,som er jøde, lever tilbake i fattigdom.
Men så kommer forfatteren inn med disse ordene:"Slutten på en dag da noen dør, er langt ifra alle dagers ende." Hun legger inn et Intermezzo. Hva om moren eller faren hadde vært snarrådige og klart å redde den lille jenta den natta, og hun levde videre? Da hadde historien endret karakter. Faren ble hjemme, de fikk flere barn, men han ville for alltid være i lønnsklasse elleve.
Denne innsmetten ved et Intermezzo bruker Erpenbeck flere ganger, og hver gang endrer historien utfall. Den jødiske hovedpersonen dør fire ganger til: som tenåring da de bor i Wien, i en fangeleir i Moskva, som berømt forfatter i DDR, og til slutt som nittiåring på et pleiehjem i Berlin.
Historien beveger seg gjennom ulike perioder, fra storhetstiden i Østerrike-Ungarn, gjennom første og andre verdenskrig. Gjennom nazisme, fascisme, jødeforfølgelse og utrenskninger av andre folskslag under Stalin. Men likevel blir dette på en måte et bakteppe, for det er den navnløse hovedpersonen vi følger, gjennom ulike tenkte skjebner.
Hele historien er så underfundig og vakkert beskrevet, på en måte vi ikke har opplevd det før. Jeg syns dette gjør boka svært interessant å lese. Her følger vi menneskene i ulike tenkte historier, noe som gjør at den dekker et stort mangfold. Den turbulente historie til jødene i moderne tid er vond og full av lidelse, og kunne egentlig føre til desillusjon og pessimisme. Men Erpenbeck klarer å gi menneskene en evne til overvinnelse og håp.
Boka har mange detaljer fra ulike steder i Europa, så det kreves en del oppmerksomhet og konsentrasjon hos leseren. Ikke bare lettlest, med andre ord. Men likevel en bok jeg anbefaler på det sterkeste.
tine har også lest boka.
Men så kommer forfatteren inn med disse ordene:"Slutten på en dag da noen dør, er langt ifra alle dagers ende." Hun legger inn et Intermezzo. Hva om moren eller faren hadde vært snarrådige og klart å redde den lille jenta den natta, og hun levde videre? Da hadde historien endret karakter. Faren ble hjemme, de fikk flere barn, men han ville for alltid være i lønnsklasse elleve.
Denne innsmetten ved et Intermezzo bruker Erpenbeck flere ganger, og hver gang endrer historien utfall. Den jødiske hovedpersonen dør fire ganger til: som tenåring da de bor i Wien, i en fangeleir i Moskva, som berømt forfatter i DDR, og til slutt som nittiåring på et pleiehjem i Berlin.
Historien beveger seg gjennom ulike perioder, fra storhetstiden i Østerrike-Ungarn, gjennom første og andre verdenskrig. Gjennom nazisme, fascisme, jødeforfølgelse og utrenskninger av andre folskslag under Stalin. Men likevel blir dette på en måte et bakteppe, for det er den navnløse hovedpersonen vi følger, gjennom ulike tenkte skjebner.
Boka har mange detaljer fra ulike steder i Europa, så det kreves en del oppmerksomhet og konsentrasjon hos leseren. Ikke bare lettlest, med andre ord. Men likevel en bok jeg anbefaler på det sterkeste.
tine har også lest boka.
2018
265 sider
Oversatt av Ute Neumann
Lest som eBokBib
Nydelig omtale Åslaug, og takk for link!
SvarSlett