Benedict Wells er født i 1984, og er en ung, tysk-sveitsisk forfatter som vekker oppsikt." Vom Ende der Einsamkeit." ble gitt ut i Tyskland for et par år siden, og er det første jeg leser av han. Og den blir nok ikke den siste. En vakker og gripende roman.
Boka starter med at Jules våkner opp på et sykehus, hardt skadet etter en motorsykkelulykke. Han begynner å gå igjennom livet i etapper, han minnes barndommen, fram til da katastrofen som ender alt, skjer. For Jules og de to eldre søsknene hans, Liz og Marty, mistet foreldrene i en bilulykke da han var 10 år. Han blir plassert på et internatskole, skilt fra søsknene sine. Han er ensom og lengter etter foreldrene. På interantskolen møter han den rødhårige Alva, en mystisk jente som kler seg i svart. Hun sørger også over et tap, en søster som forsvant, og de to finner hverandre. Men etter artium mister de kontakten, noe Jules sørger over. Han savner henne, som han trodde var kjæresten for alltid.
Mange år senere, etter at de begge har hatt sitt eget voksne liv, møtes de igjen. Alva er gift med en russisk romanforfatter, Romanov, som begge las og beundret den gangen de gikk på skolen. Nå blir Jules invitert til å bo hos dem. Romanov er syk, og har problemer med å fullføre en roman. Jules skrev også, tidligere, før han mistet Alva. Da ble det slutt. Kan han fortsette nå? Søsknene til Jules møter også Alva og Romanov. Jules treffer ikke Liz og Marty så ofte, og dette møtet gjør dem godt. Da Romanov går til sengs sitter de fire opp og opplever soloppgangen sammen.,:
"Det er som om menneskets sanne vesen kommer til syne i grålysningen, uten forestillelse. Og så satt vi der, alle fire, og pratet og så de første solstrålene treffe fjelltoppene."
Dette er en roman om død og sorg. Men enda mer en roman om kjærlighet og samhold, det å ta vare på hverandre. Hvordan komme videre i livet når motgangen kommer. Hvordan påvirker sorg i tidlig barndom utviklingen til voksne mennesker. Det er også en nydelig historie om kjærlighet som gror på nytt. En sterk historie om tre søsken som er svært ulike, men som likevel utfyller hverandre. Wells skriver slik at du tror på historien, tror på menneskene. Og derfor blir du ikke ferdig med dem. En bok som gir deg ettertanke.
Forlaget Press
2018
325 sider
Oversatt av Ute Neumann
Lest som eBokBib
For en flott omtale og ikke minst roman, denne fikk jeg lyst til å lese :)
SvarSlettDu har skrevet en fin omtale av en fin bok, Åslaug! :-)
SvarSlett