Dette blir tredje boka jeg leser av en tysk forfatter på kort tid. Møtet med Mareike Krügel var svært positivt, for denne romanen er overbevisende og underholdende.
Her møter vi tobarnsmoren Katharina, som har oppdaget en kul i brystet. Hun har ikke fortalt familien om dette. Hun vet ikke hvordan de vil reagere - vil de klare seg uten henne? Hun kan ikke dø enda, hun må leve som normalt, iallefall denne helga.
Katharinas tankar dreier seg om det livet hun lever, og har levd. Hun vokste opp med en kreftsyk mor, som døde da hun var 17 år. Hun måtte bli tidlig voksen. Hverdagen med datteren Helli, som er et krevende barn, er ofte vanskelig. Og med en ektemann som arbeider i Berlin og bare kommer hjem de fleste helgene, blir alt ansvar lagt på hennes skuldre. I helgene blir det mye krangling mellom henne og Costas, ektemannen, men fraværet gir de en hvilepause, før neste helg og nye sammenstøt.
Denne fredagen er som vanlig fylt av hverdagsproblemer, med en tørketrommel som begynner å brenne, en avkuttet tommel og kommende besøk av en studiekamerat. Den unge datteren har fått sin første mens og skal overnatte borte, og sønnen har fått kjæreste. Som mor stiller hun opp og er tilstede i alle sitasjoner. Hun kjenner på avmakten over å måtte forlate alt dette.
Hun hadde en gang planer om å fullføre en mastergrad i musikkvitenskap, men avbrøt da hun giftet seg og jobber nå i barnehage. Tanker om å fullføre en utdannelse har streifet henne, men dette har hun gitt opp. En kjent problemstilling for mange kvinner, også i vårt samfunn.
En tett, kompleks og uforutsigbar roman om en kvinnes hvedagskamp. Krügel har skrevet en lesverdig bok om hvordan hovedpersonens refleksjoner over livet kommer for dagen denne spesielle fredagen. Romanen er både melankolsk og komisk, men først og fremst en klok og rørende historie om kjærlighet og en kvinnes styrke.
tine og heartart har lest og omtalt boka
Gyldendal
2019
243 sider
Oversatt av Elisabeth Beanca Halvorsen
Bokmål
Lånt på biblioteket
Takk for lenke Åslaug, kjekt at du også likte boken. Jeg husker den som den romanen med den utrolig slitsomme datteren, men det har ikke du hengt deg opp i :)
SvarSlettJa, hun var slitsom, men slikt kjenner jeg godt til, (autistisk barnebarn), og derfor ble det ikke noe stort tema for meg.
Slett