Anne Bitsch: Brev til en ufødt datter (Sakprosa)

I disse brevene, som forfatteren skriver til en ufødt datter, kalt Emma, tar hun oppgjør med myter og normer som har ført til at jenter ikke har nok kontakt med egne behov og grenser. Hun ønsker å skape et solidarisk fellesskap, slik at jenter tør å kaste seg ut i verden med tillit og tro på at de kan oppnå frihet, også seksuelt. Ny teknologi har ført til et søsterskap, der jenter kan dele erfaringer. Men ofte kan dette være risikabelt, da fordømmelse og utnyttelse kan bli resultatet. Hun starter brevene til datteren slik:

"Kjære Emma, den verden din og min generasjon kvinner har overtatt etter mødrene og bestemødrene våre, er på mange måter en friere verden. En annen verden. Og så likevel ikke. Midt oppe i de store samfunnsomveltningene finnes det visse konstanter, seiglivede undertrykkelsesstrukturer som fortsetter å gripe fundamentalt inn i tilværelsen vår, i friheten vår. "

Bitsch skriver til Emma om den friheten som innebærer at mennesker finner sammen og får vist hva de drømmer om og lengter etter.

Som forsker og ofte tilstede i retten i voldtektssaker, ser hun at ofrene ofte føler skam. Dette kjenner hun godt til, da hun ble voldtatt av sin egen far som 14-åring. Hun følte seg som en skitten tøs, og torde ikke fortelle om det før lang tid etter overgrepet. Skam stammer fra det å være offer, være svak og passiv, uten å protestere høyt nok. Denne byrden av skam må løftes fra ofrenes skuldre.

En svært personlig og viktig bok, med fokus på metoo, før og etter at begrepet kom for dagen. Hun åpner for diskusjon om kjønn, seksualitet og makt. Og viktigheten av å stå sammen for å kunne leve ut lengsler og drømmer.

"Og etterpå, når vi har ropt oss hese, skal vi danse oss svette. Myldre ut i gatene og nattas mørke, smelte sammen med andre pulserende kropper, i den tilliten som skaper verden."

Spartacus forlag
2018
101 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket