En roman som veksler mellom 1987, da hovedpersonen er 11 år, og 2013, da han er blitt voksen mann, gift og far til to gutter. Som gutt blir han mobbet, slått, sparket, pisset på. Vold på det verste, daglig. Men sjøl vil han ikke si noe om dette til de voksne. Han ser det ikke som mobbing. Han vil være stek, han vil ikke være offer. Men noen ganger gjemmer han seg på do for å slippe unna, og han blir syk for å slippe unna skolen. Disse hendelsene fra barndommen er grusomme og svært ubehagelige å lese.
Den voksne mannen lever et vanlig liv, helt til han møter igjen en mann fra fortida. Dette møtet er så sterkt, at han mister fotfestet i forhold til familien, og seg sjøl. Barndomsminner blandes med hans egne gutters hverdag, han vet ikke hva som er minner og hva som er nåtid.
Jeg innrømmer gjerne at denne boka ikke var enkel å lese. Volden og resultatet av den er vondt, men samtidig ble jeg fovirret av oppbyggingen av boka. Hopping fram og tlbake i tid blir vanskelig å holde styr på. Jeg tenkte innimellom at dette gir meg ikke noe, jeg gidder ikke mer. Men samvittigheten min overfor det svært alvorlige temaet fikk meg til å fullføre. For jeg ser alvoret og verdien i at det skrives slike bøker. om barn som lider under volden i skolegåden, og ikke forteller om det. Mange har lidd seg gjennom skoleårene, og lever med minnene resten av livet. Og det triste er at ingen stiller spørsmål, de ser det ikke.
Kanskje jeg ikke klarte å ta innover meg historien på riktig måte, men det ville være synd om flere lesere tenkte som meg. For boka er et viktig tilskudd til litteratur om mobbing. Mulig jeg bør lese den om igjen?
tine har lest og blogget.
Folaget Oktober
2019
154 sider
Bokmål
Leseeksemplar
Det ser ut som vi slet med de samme tingene under lesningen av denne boken. Enkelte bøker må en liksom lese baklengs, eller to ganger, sånn at en er forberedt når en leser boken. Takk for lenke Åslaug!
SvarSlett