Jeg har tidligere lest Hva skjedde med Esme Lennox og Hånden som først holdt min av Maggie O`Farell. To bøker som jeg absolutt likte godt.
Forfatteren skriver denne gangen om sitt eget liv og sine opplevelser, som er et hjerteslag før døden. Fra hun var barn, gjennom studier og utenlandsreiser, om ekteskap og det å bli mor. Hun har opplevd mange kriser, som alle kunne ført til døden. Tanken på disse har ført til at hun skrev denne boka.
Allerede som lita jente ble hun alvolig syk, med hjernebetennelse, som nesten krevde livet. Noe som førte til langt sykehusopphold Følgene av denne har vært medvirkende til noen av de andre alvorlige hendelsene. Blant anna et mareritt av et svangerskap, som ender i kritisk keisesnitt. Hun holder på å drukne ved et par tilfeller, hun opplever å slippe unna et overfall, der neste offer blir drept. Tøffe historier om et aktivt og fremmelig barn, og senere en kreativ karrierekvinne med mål om å reise verden rundt, uansett barn eller ikke. O`Farrell er ingen A4-kvinne. Hun trosser farer med stor apetitt på opplevelser. I en periode leser hun bøker, mange bøker, og hun bli en kritisk leser. Dette fører til at hun begynner å skrive.
Det er sterke personlige beretninger her, og en begynner å tenke over hvor heldig en er som ikke kommer ut for nær døden opplevelser så ofte. For mange opplever nok tilsvarende gjennom livet, hvis en har familie og barn, om enn ikke i så stor grad som forfatteren.
Ikke alt ble like interessant for meg, men det var sterke fortellinger fra da hun var barn, og om hennes egen datter, med alvorlige allergiske reaksjoner. Helheten ble likevel ikke så interessant, og jeg la boka fra meg etter siste side, uten å tenke mer på det jeg hadde lest. Kanskje jeg er mer overfladisk enn alle de som har fått boka opp på førsteplass i britiske medier. Det ble iallefall ikke det helt store for meg.
Cappelen Damm
2017
249 sider
Oversatt av Bente Klinge
Lånt på biblioteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar