lørdag 8. juni 2019
Lucinda Riley: Sommerfuglrommet (Roman)
Årets sommerroman, tenker jeg. Her er alle ingredienser som en kan ønske seg en solfylt dag på terrassen, eller ved sjøen. Jeg slukte den iallefall i en hagestol i går, og fortsatte inne til langt på natt. Ingen fikk kontak med meg den dagen! "En gripende historie om familiehemmeligheter, tapt kjærlighet og nye sjanser", står det på boka.
Det starter i 1943, med lille Posy på seks år, sammen med sin elskede pappa. De bor i heskapshuset Admiral House og fanger sommerfugler sammen. Pappaen er hjemme etter en skade, han er pilot. Men nå er han snart på vei ut i krigen igjen. Hun kommer til å savne han. Moren er heller fraværende, med sine mange gjester og påfølgende migreneanfall.
Så hopper vi til 2004, der vi møter Posy igjen, snart 70 år. Hun bor fremdeles i Admiral House, som etter hvert er nedslitt og trenger vedlikehold. Men hagen er et praktverk, der tilbringer Posy mange timer daglig. Posy innser at hun kanskje må selge huset. Det er blitt for stort for henne, og for dyrt å holde vedlike. Hun har vært enke i mange år, og sønnene Nick og Sam har valgt ulike veier i livet. Nick har nettopp kommet hjem etter 10 år i Australia, en kjekk og sympatisk mann. Sam er gift med Amy, og de har to barn. De strever med økonomien, da Sam er en elendig forretningsmann med lite tiltak. Nå har han en ny glimrende forretningsidé, han vil kjøpe Admiral House og dele det opp i leiligheter.
Her møter vi Posys ungdomskjæreste, Freddie, som plutselig dukker opp. Vi blir kjent med Amy, Sams elskelige kone, og en forfatter, Sebastian, som ønsker å leie en del av Admiral House for å fullføre romanen sin. Og modellen Tammy, en vakker kvinne med hjerte av gull. Et stort persongalleri, interessante mennesker på hver sin måte.
Men mange spørsmål dukker opp. Hvorfor dro Nick til Australia, og ble borte så lenge?. Hva skjedde med Posy og Freddie, og hvorfor er han her nå? Det finnes mange hemmeligheter, også dystre, i en slik familie. Etter hvert kommer de for dagen, og gir nye sjanser for de involverte. Akkurat slik det skal være i en herlig sommerroman. Lucinda Riley innfrir igjen, noe som er helt utrolig da jeg leser at hun har vært syk det siste året. For en kapasiet den dama har. Dere som liker slike romaner, gled dere!
Cappelen Damm
2019
542 sider
Oversatt av Benedicta Windt - Val
Lånt på biblioteket
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Denne har jeg glemt å avbestille i en bokklubb, så denne har jeg nok her om noen dager. Den skal jeg spare til sommeren kommer for fult!
SvarSlettJeg synes hun stort sett skriver fengende, bortsett fra siste boka av de 7 søstre. Men, den fristet meg til å dra til Granada og flamencodans.
Helt enig. Falt ikke helt for Månesøsteren, men likte de andre bøkene i De syv søstre-serien godt. Denne var en flott, lett sommerroman, noe som ikke krever all verden.
SlettHar denne klar, men måtte lese Nesbø først. Kjekt å se at den falt i smak, har gått på et par skuffelser med Lucinda, men liker SyvSøstreserien hennes :)
SvarSlettMå skaffe meg Nesbøboka. Denne var akkurat slik en sommerroman skal være. Falt heller ikke for Månesøsteren, men tilgir fofatteren, som var syk mens hun skrev den!(Om det teller som kritikk av en bok!)
Slett