Eddie bor i en liten småby sammen med moren, som er kvinnelege og forsvarer abort, noe som fører til store demonstrasjoner, og faren, som ikke har noen "ordentlig jobb". Han sitter hjemme og skriver. Eddie er alltid på farten sammen med vennene Fat Gav, Metal Mickey, Hopper og Nicky. De tegner figurer i kritt på asfalten for å gi hverandre hemmelige beskjeder. En dag skjer en tragisk hendelse i den lille byen. En jente blir funnet drept i skogen. Det er vennegjengen som finner henne. Jenta er kuttet opp i deler, og hodet blir aldri funnet. En mann blir mistenkt for drapet, noe som fører til at han tar livet av seg like etterpå. Ingen drapsvåpen blir funnet, men saken blir ansett som løst. Dette skjer i 1986.
I 2010 får Eddie, som nå er lærer, plutselig et brev med et kritt og en tegning av en krittmann, og samtidig får han besøk av Mickey, som har planer om å skrive en bok om det som skjedde da de var tolvåringer. Han har også mottatt en krittegning. Nå skjer mange skumle og mystiske hendelser, og Ed, som setter de i sammenheng med det som skjedde for tretti år side, blir skremt. Mange hemmeligheter dukker opp etter hvert, og Ed vet ikke hvem han kan stole på. Han oppsøker folk fra fortida, og oppdager at tanker og minner fra barndommens hendelser ikke stemmer med virkeligheten. "Aldri anta noe, Eddie. Still spørsmål ved alt. Se alltid forbi det åpenbare."
Fortellingen veksler mellom det som skjedde i 1986, og nåtid, i 2010. En velorganisert og velskrevet krim. Til tider noe langsom og reflekterende, men så skjer nye saker, og tempoet øker igjen. Boka har et interessant persongalleri, mennesker i småbymiljøet på godt og ondt. Her er mange tanker rundt barnets perspektiv og observasjoner av det som skjer. Ed og flere fra vennegjengen er i voksen alder tydelig preget av det de opplevde i barndommen.
Som Hopper sier til slutt i boka: "Noen ganger... er det bedre å ikke ha alle svarene, Ed".
Det høres nok merkelig ut at jeg liker faktisk boka bedre etter at jeg har lest den, enn underveis, Først når trådene er samla, klarer jeg å oppsummere i hodet.
bjornebok,tine, mineboker, anita og lillasjel. har lest boken, med ulike meninger om den.
Cappelen Damm
Cappelen Damm
2017
350 sider
350 sider
Oversatt av Guro Dimmen
Lånt på biblioteket
Jeg synes dette var en god og underholdende krim. Har også blogget om den..
SvarSlett