torsdag 23. mai 2013

Belinda Bauer: Blacklands

Dette er en original krim, ingen tøffe politi, ingen frustrert detektiver, ingen antihelter, ingen journalister - ikke noe av dette de fleste krimbøker opererer med. Nei, her møter vi en liten tolvåring, Steven, som bor sammen med mor, bestemor og en lillebror. Han har tre plageånder i hettegensere, og en nabogutt som også kan være plagsom. Stevens onkel Billy forsvant da han var på samme alder som Steven er nå, for 19 år siden. Den pedofile massemorderen Arnold Avery, ble fengslet like etterpå, uten at det ble funnet lik av alle barna. Steven har fått for seg at hvis han kan finne restene av Billy, vil bestemor og mor bli glade igjen. Bestemor har aldri innfunnet seg med at Billy er død, hun står og ser ut mot heden hver dag i håp om at han skal dukke opp. Derfor graver Steven. Og han skriver brev til den pedofile Avery i fengselet.  
"Kjære Mr.Avery. Jeg er på utkikk etter W.P. Kan De hjelpe til? Hilsen SL, lll Barnstaple Road, Shipcutt, Somerset."
Avery, som aldri har fått brev før, skjønner at dette omhandler hans tidligere saker, og blir svært opprømt. Nå blir det en slags brevveksling mellom de to, med kodete hentydninger.
Avery oppdager at brevskriveren må være en ung gutt, og bestemmer seg for å rømme fra fengselet for å treffe Steven. Dette er ikke med tanke på noen hyggelige handlinger, og Steven skjønner ikke rekkevidden av hva han holder på med. Det blir en desperat katt - muslek mellom de to. Jeg kan ikke røpe mer av handlingen, men bare si at jeg syns dette var en gripende roman.

Forfatteren hadde ikke ment å skrive en kriminalroman, men en beretning om en gutt og bestemoren hans. Her må en sette seg inn i tankene til en 12-åring, og også inn i tankene til en grusom morder, som ikke har planer om å endre seg. Bauer har stor psykologisk innsikt på dette området.
Boka er trist, det er ikke noen harmonisk familie Steven bor sammen med, men den har også humor. Her er det Averys tanker rett etter at han har flyktet fra fengselet:
"Han fikk en nesten uimotståelig trang til å strekke armene og svinge seg svimmel over åssidene; det var bare tanken på Julie Andrews som forhindret ham i det."
En annerledes kriminalroman, som jeg anbefaler til de som ikke bare ønsker hardkokt politikrim.

Cappelen Damm
2010
290 sider

5 kommentarer:

  1. Stiller meg helt bak det du sier, jeg likte denne veldig godt. De to neste bøkene kan også anbefales :)

    SvarSlett
  2. Bauer står på min ønskeliste.:)

    SvarSlett
  3. Denne står på vent i bokhylla, og skal snart leses

    SvarSlett
  4. Takk for tipset.
    Denne er kanskje noko for meg, eg blir meir og meir kresen, likar ikkje bestialske mord som er utbroderte over sidene.
    Trur det er alderen....

    Anne-Mari

    SvarSlett
  5. Jeg er enig. Dette var en fin bok og en type krim som selv de som ikke liker krimsjangeren kan lese.

    SvarSlett