Et spennende prosjekt der mor og datter diskuterer Sigrid Undsets Kransen, første bind i trilogien om Kristin Lavrandsdatter.
Moren, Vigdis Hjorth har lest bøkene før. Datteren, Line, leser for første gang. De møtes i København, der Line bor. Det er pandemi, noe som preger dem.
Line fører ordet, det er hun som siterer og omforteller fra Undsets bok. Det er bakgrunnnen for at Kristin forlater hjembygda for å gå i kloster, som opprører dem. For det er ingen tvil om at Kristin har opplevd et grovt overgrep fra en mann hun kjenner. Hun står alene med skyld og skam. Og hun føler seg alene, da de som står henne nærmest, faren Lavrans og forloveden Simon, bagateller og bortforklarer. De to forfatterne diskuterer derfor det som skjer som et ledd i kjønnsrolle- og metoo- debatten. Noe de mener har fått lite oppmerksomhet i Undsets bøker.
Via Undsets fortelling fra 1300-tallet, kommer de i snakk om egne opplevelser, Og om mor-datterforholdet. Kristins forhold til moren er preget av avstand, og de to forfatterne kommer inn på eget forhold, som virker noe fortrengt. Litt jovial diskusjon de i mellom skjuler ikke helt ulike holdninger og meninger, naturlig nok.
En interessant bok, som fikk meg til bestemme meg for å ta opp igjen Kristin Lavransdatter ved anledning. Lenge siden de ble lest. Metoo har nok florert i stor grad til alle tider, noe vi også leser ofte om i litteraturen. Og kanskje vi ikke har vært så bevisst på før de siste åra. Greit å få det påpekt, uten at denne boka ble noe mer for meg.
Aschehoug
2022
95 sider
Lånt på biblioteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar