torsdag 25. februar 2016

Vanessa Diffenbaugh: Vi ba aldri om vinger


"Vi ba aldri om vinger - roman" av Vanessa Diffenbaugh

Den første boka av Diffenbaugh, Blomstenes hemmelige språk , der fosterhjemsbarn var et sentralt tema, falt jeg helt for, så nå gledet jeg meg til å lese denne boka.

 Her møter vi familien Espinosa fra Mexico, men bosatt i USA. Familien består av mor, Letty, barna Alex på 15 og Luna på 6, og besteforeldrene. Letty ble gravid med Alex som attenåring, men kjæresten fikk aldri vite at han ble far. Letty ønsket ikke å stoppe utdanningsplanene hans. Familien er papirløse flyktninger, noe som gjør at de mangler alle rettigheter til skolegang og utdanning.
Letty har arbeidet på kafeer og barer, mens bestemoren har passet barna og ordnet i huset. Letty har levd et lettvint liv, med både alkohol og tilfeldige menn. Krisen inntrer når de gamle foreldrene ikke orker livet i halvslummen lenger, drar tilbake til Mexico, og Letty blir konfrontert med sin gedigne kollaps som omsorgsperson.Men en dag er besteforeldrene borte. .De vil bort fra slummen og tilbake til sitt kjære Mexivo. Boka starter med at Letty drar etter dem for å overtale dem om å komme tilbake. Barna er alene hjemme, og Alex tar ansvaret for seg og sin søster. Når Letty er tilbake, uten foreldrene, blir det en omveltning for henne. Hun må arbeide på dagtid, og hun kjemper for å gi barna en god skolegang og å finne et bra bosted for den lille familien. Papirløse har få rettigheter i USA, og det er stor forskjell på kvaliteten på hus og skoler de har mulighet til å kunne skaffe seg.
Alex har fått bestefarens fjærsamling, med beskjed om å lage vinger. (Bestefaren var en kunstner med fjær, og samlet fjær i mange år.) Dette inspirerer Alex til å forske på natur og fugler, noe som fører til at han får innpass på en bra skole. Men det skal vise seg å dukke opp utfordringer som kan bli problematiske for hele familien.

Jeg er redd jeg vil røpe for mye ved å gå mer inn i handlingen, så jeg vil anbefale deg å lese boka! Dette er en gripende og nydelig roman. Menneskene vi møter er varme og ekte, noe som gjør ay leseren blir bergtatt. Vanessa Diffenbaugh skriver om mennesker som faller utenfor på ulike måter, og hennes engasjement for disse gjennomsyrer bøkene hennes. Skulle jeg si noe negativt, måtte det være alle tilfeldigheter som fører til at alt blir bra til slutt. Nesten godt gjort at alt skal lykkes så bra for Letty og familien etter at besteforeldrene dro fra USA. Men uten dette ville det jo ikke bli den flotte romanen som fengslet meg totalt et par dager, så Vanessa Diffenbaugh har klart å overbevise meg enda en gang!

Acshehoug
2015
380 sider
Oversatt av Bente Klinge
Bokmål

2 kommentarer:

  1. Å ja, denne er fiiiiin!! Blir så glad når jeg bli minnet på skjønne bøker, og denne er en av dem en tror at en vil glemme, også gjør en ikke det. Håper mange vil lese denne herlige romanen :)

    SvarSlett