Det er alltid med spenning jeg åpner en ny bok av en forfatter som har gitt meg en stor leseopplevelse tidligere, slik som Alyson Richman gjorde med Hele livet på en dag. Dette er også en roman med krig og kjærlighet som bakteppe. Forfatteren fikk ideen til En himmel av brev da enn venn fortalte en historie om en ung mann som hadde flyktet under krigen, og ble reddet av en ukjent. Det samme skjer i denne boka, da Elodie er på flukt og blir reddet av Angelo. Dermed er de to hovedpersonene presentert, og her skal du får flere opplysninger.
Elodie er vokst opp i Verona, i et hjem fylt av musikk. Hennes far spiller fiolin, hun selv spiller cello, noe hun gjør med overbevisning. Handlingen utspiller seg i 1943, og tyske soldater nærmer seg nå byen. Sammen med venninnen Lena blir hun med i motstandsbevegelsen, der hun bruker sin musiske evne ved å spille hemmelige koder. Gjennom motstandsbevegelsen møter hun Luca, en bokhandler, og de får sterke følelser for hverandre. Men dramatiske hendelser gjør at hun må flykte, først til Venezia, sammen med sin mor, som er født der, og så videre til Portofino. Her bor Angelo. Han er lege og bor alene. I 1935 møtte han, som ung medisinstudent, den vakre Dalia. Etter en stormende forelskelse, giftet de seg. Etter en tid ble han beordret av det fascistiske regimet til å reise til Afrika, da Il Duce ønsket å utvide sitt italiensk rike i Etiopia, og de trengte leger der. Dalia ventet barn, og Angelo skrev daglig brev hjem til henne. Disse tapetserte hun veggen i soverommet med. Men uheldige omstendigheter under fødselen førte til at både hun og barnet døde. Angelo ble knust, men fortsatte som lege, og prøver å redde flest mulig mennesker gjennom sin legegjerning. Åtte år senere redder han Elodie fra en tysk kontrollpost, og hun blir boende hos han.
Dette er en uforglemmelig og vakker bok. Richman skriver lyrisk og stille. Natur, følelser og stemninger er levende beskrevet. Og i de dramatiske partiene er skildringene realistisk og troverdige.
En liten detalj, som er med og gjør historien rørende, er at boka Den lille prinsen har stor betydning. Dette er Lucas bok, og Elodie har den med i sekken når hun flykter. Senere viser det seg at den også finnes i Angelos bibliotek.
Det er fremdeles 1943 da boka slutter, og jeg sitter med tanker om hvordan det gikk videre med Elodie og Angelo! Ikke minst med tanke på at mange i Richmans bok er virkelige personer. I etterordet viser hun til at mange av personene som vi møter i motstandsbevegelsen i Verona var historiske personer, flere med grusomme skjebner. Det gjør at romanen viser et troverdig bilde av Italia under krigen.
Jeg er svært glad i Italia, og jeg elsker klassisk musikk, gjerne cellosonater. Dette gir romanen et ekstra pluss for meg.
Andre som har skrevet om boka er beathesbokhylle og tinesundal.
Cappelen Damm (Takk for lesereksemplar)
2014
330 sider
Oversatt av Tiril Broch Aakre
Bokmål
Legger ved en liten smak på den vakre musikken som Elodie spilte for "Ulven".
Fin omtale, Åslaug. Denne har jeg ikke.
SvarSlettFor en herlig omtale, jeg ble så glad når du likte den. Jeg holder på med innspurten på Veien til Mozart nå, kanskje du har lest den? Tenker den er i din gate :)
SvarSlettJa, Bjørnstads bok har jeg lest og blogget om. Var også på konsert med han i Trondheim,
Slettder han fortalte om boka. Har også blogget om dette.