Siri Hustvedt: "Den skjelvende kvinnen eller historien om nervene mine"

Plukket med meg denne paperbacken fra flyplassen på vei til Spania. Ante ikke hva dette var, men har lest et par bøker av Siri Hustvedt, og likt henne godt, så det var et fristende valg av bok. Men dette var ingen vanlig roman, heller en vitenskapelig avhandling om historien rundt et anfall av ukontrollert skjelving. Bakgrunnen er at Hustvedt opplevde et slikt anfall da hun skulle holde minnetale for sin avdøde far, to år etter at han døde, noe hun på ingen måte klarte å kontrollere fysisk, mens hun samtidig holdt hodet klart og gjennomførte talen. Hustvedt ønsket i ettertid å finne ut hva som kunne utløse anfallet, og går i dybden via vitenskapelige undersøkelser av forholdet mellom kropp og sjel.
Dette ble derfor en utrolig vitenskapelig sak, der forfatteren går  inn i psykoanalysens historie, i nevrologiens og psykiatriens historie. Dette gjør hun ved å velge essay som sjanger.

Interessant, men til tider så detaljert at jeg hoppet litt lett over enkelt avsnitt. Men dette betyr ikke at boka var kjedelig, for Hustvedt har evne til å skrive åpent og følsomt om det mest vitenskapelige. Hun klarer å legge inn anekdoter, fortellinger og eksempler fra eget liv, og nettopp dette at det  meste er begrunnet i hennes personlige historie gjør boka interessant. Ja, jeg kjente igjen meg sjøl i en del av dette også, og da blir det enda mer aktuelt å lese videre. Denne boka er en fantastisk jakt på forholdet mellom kropp og sinn, og viser oss hvor utrolig sammensatt menneskekroppen er.

Boka har forord av Finn Skårderud, som er professor, psykiater og forfatter. Han avslutter sitt innlegg med disse orda: "Helsen er gåtefull, og det gåtefulle stimulerer nysgjerrigheten".

Jeg anbefaler boka til alle som er interessert i sin egen psyke, med eller uten skjelvinger.

Aschehoug
2011
207 sider
Oversatt av Bodil Engen