«Det forbudte barnet» er en spennende fortelling fra England på 1800-tallet. Det starter med at et lite barn blir funnet, alene og tydelig sterkt forkommet. Alice, en ung jente, tar seg av henne, og de to blir som søstre. Alice kaller henne Stær, etter fuglefjærene som sitter i det røde håret hennes.
Alice er forelsket i sønnen på et stort gods, Jonathan Alleyn. De to møtes i all hemmelighet, bare Stær kjenner til disse møtene. Men en dag er Alice borte, og etterlater seg et brev om at hun ikke kan møte Jontahan mer.
Når Stær blir voksen, blir hun satt i tjeneste hos Alleyn-familien. Jonathan Alleyn, som har vært i krigen, låser seg inne og har tydeligvis sterke traumer og stress etter det han har opplevd. Og tapet avAlice har han aldri kommet over. Stær tolker det dithen at hans sinnstilstand har sammenheng med forsvinningen til Alice og hun tror han drepte henne.
Parallelt finner vi historien om Rachel Crofton. Hun er en ensom guvernante som etter kort bekjentskap gifter seg med den velstående, men ikke særlig sympatiske vinhandleren Richard Weekes. Hun håper ekteskapet skal gi henne en sikker fremtid, og håper også at hun etter hvert kan få sterkere følelser for ektemannen. Men han viser seg å være både alkoholisert og utro, med en mørk fortid. Han er svært opptatt av Alleynfamilien, og de blir invitert til herskaphuset. Det nå fortidens hemmeligheter begynner å røre på seg. Rachel er nemlig svært lik Alice, som har vært borte i mange år.
Her er det mye dramatikk, bedragerei, lidenskap og mot. Og sterke scener fra krig. De to hovedpersonene, Rachel og Stær, er fengslende karakteret med sterke ønsker om å finne sannheten i en verden full av løgner og svik. Kathrine Webb klarer å hekte leseren med sine frodige og fantasifulle bøker. En bok som fenger deg. (Men likte av en eller annen grunn noen av de tidligere bøkene hennes bedre.)
Gyldendal
2014
526 sider
Oversatt av Jan Chr. Næss
Gyldendal
2014
526 sider
Oversatt av Jan Chr. Næss
Denne tenkte jeg at jeg skulle få lest, men den kommer litt langt nede på listen. Det er ikke det at jeg ikke liker Kathrine Webb, for det gjør jeg. Men bøkene hennes føles ofte som tidsfordriv :-)
SvarSlettJeg har sett at det er mange som har blitt begeistra for denne, og jeg er litt frista til å lese den selv også- hadde det bare ikke vært for at de oversatte det navnet! Det var vel ingen som ble kalt Stær i England på 1880-tallet?? Hvis man (oversetter/ forlag) var redd for at leserne ville gått glipp av et poeng med navnet, trur jeg se hadde løst det "problemet" på en bedre måte ved å ta med ei lita fotnote med forklaring første gang navnet ble nevnt. Det er kanskje bare en liten bagatell, men lita tue osv...
SvarSlettVi får sjå hva det blir til- det er jo så mye som frister ;o)
Jeg er så enig i det du skriver! Har ikke lest boka på originalspråket, men oversettelse av navn kan ha stor betydning.
Slett