Filmopplevelser - kort omtale av tre filmer

Har vært hos en av mine døtre i Trondheim, og da det er sjelden jeg kommer meg på kino, prøver jeg å få med meg en film når jeg er der. Denne gangen ble det fem. 

Lørdag så jeg disse filmene. Her noen klipp fra omtaler og min mening:

JACKIE

JACKIE er et portrett av et av de viktigste og mest tragiske øyeblikkene i amerikansk historie, sett gjennom øynene til førstedamen, den ikoniske Jacqueline Kennedy. Vi følger henne gjennom den første uken etter drapet på hennes mann.

Jacqueline Kennedy (Spilt av Natalie Portman) var bare 34 år da hennes mann ble valgt til USAs president. Elegant, ung og stilig ble hun beundret og sett opp til av mange. Hennes smak i klær, innredning og kunst ble umiddelbart mote. Hun hadde en sterk sans for det moderne i alt hun bar: enkle linjer, rette silhuetter, enkle, vågale farger. 

22. november 1963 på en kampanjetur til Dallas, ble John F. Kennedy myrdet. Jackies ikoniske rosa drakt er dusjet i mannens blod. Hennes verden - inkludert hennes tro - er fullstendig knust. Traumatisert av lammende sorg må hun i løpet av en uke trøste sine to små barn, flytte ut av hjemmet hun møysommelig har restaurert og planlegge sin manns begravelse. Jackie innser at de neste sju dagene vil avgjøre hvordan historien vil definere hennes manns arv - og hvordan hun selv vil bli husket. Jackie er et kompromissløst portrett av en ikonisk og mystisk kvinne, men også en film om tro, historie, mytologi og tap.

Jeg glemmer aldri mordet på John F.Kennedy, og alle bildene av Jackie og barna i ettertid. Filmen var derfor også en påminnelse om egen ungdomstid og idealene vi hadde da. Kennedy sto for noe stort og viktig i verden, og jeg beundret han stort. (Senere blir bildet nyansert, men likevel, han er en av de store presidentene.) En bra film, syns jeg.







BARNDOM

Margaret Olin er en fin filmskaper, og jeg liker det hun lager. Ekte varer.  I denne filmen har hun i ett år fulgt barna i Aurora Steinerbarnehage på Nesodden. 

Her ser vi trygge barn som får tid og rom til å utfolde seg gjennom fri lek. Det er nettopp dette filmen handler om: Viktigheten av at barn får leke. Leken er barnets viktigste måte å møte verden på. Det er gjennom lek de utvikler seg. Voksenstyrt tid er også nødvendig innimellom, men det er barnets egne initiativ som må støttes. Filmen følger først og fremst seksårsklubben i barnehagen, og vi ser gjennom året utviklingen av disse barna fram mot siste dag i barnehagen. Nå er det skolen neste. Da er det viktig å vite at  barn som har lekt fritt har fått et godt grunnlag for intellektuell utvikling i tida framover. Og fri lek bør fortsatt bli en del av hverdagen.

En varm, rørende og direkte film. Anbefales for alle som har med barn å gjøre.

Så gikk turen direkte inn i neste kinosal, der jeg så MANCHESTER BY THE SEA

Kenneth Lonergans bejublede "Manchester by the Sea" og Casey Affleck fikk Oscar-statuetten for sin fantastiske innsats i hovedrollen i år. Vel fortjent,

Joe Chandler (Affleck) mister broren sin brått, og må vende tilbake til den lille hjembyen Manchester i Massachusetts. Der får han vite at han mot sin vilje er oppnevnt til verge for brorens tenåringssønn. Han må også ta et oppgjør med egne demoner fra fortiden, ikke minst den grufulle hendelsen som rammet ham og hans tidligere kone, Randi (Michelle Williams), noen år i forkant.

En gripende film, med gode skuespillerprestasjoner. Vanskelige og tøffe skjebner fører til ulike reaksjoner hos de som opplever det, og det er gjennom å synliggjøre disse at filmen har sin styrke. Sår, varm, sterk og brutal film. 

Omtale av de to siste filmene jeg så. kommer senere.