Etter en noe ruskete båttuur til Trondheim søndag, gikk jeg på cafe og koste meg litt, før det ble tid for film. Savner så å gå på kino, noe jeg gjorde ofte når jeg bodde i byen. (Ålesund og Kristiansund). Så derfor prøver jeg å få med et par filmer de ukene jeg er barnevakt for barnebarn i Buvika, 20minutter fra Trondheim. Søndag så jeg "Still Alice" og "The Theory of everything", begge filmer med Oscarpriser.
Fra filmweb :
"Alice Howland er en kjent språkprofessor som begynner å glemme ord. Hun får den knusende diagnosen tidlig Alzheimers. Det blir en kamp for å holde kontakten med den hun engang var. Julianne Moore, Alec Baldwin og Kirsten Stewart er blant de medvirkende i dette sterke dramaet.
"Alice Howland er en kjent språkprofessor som begynner å glemme ord. Hun får den knusende diagnosen tidlig Alzheimers. Det blir en kamp for å holde kontakten med den hun engang var. Julianne Moore, Alec Baldwin og Kirsten Stewart er blant de medvirkende i dette sterke dramaet.
Som 50-åring har Alice Howland (Julianne Moore) alt. Hun er professor i lingvistikk, har mann og tre voksne barn.
Over en lengre periode merker hun at hun begynner å glemme ord. Gjerne midt i forelesninger. Hun går til en neurolog og får etter hvert diagnosen tidlig Alzheimers demens.
Det blir en kamp for hele familien hvor de får de sterke båndene sine testet.
Alice forsøker å holde kontakten med den hun engang var, og å kunne fungere i hverdagen så lenge som mulig. Hennes kamp er både skremmende, hjerteskjærende og inspirerende."
Det ble en sterk og rørende opplevelse. Har sett en lignende film for mange år siden , "Away from her" med Julie Christie, som gjorde sterrkt inntrykk. Og ikke minst "Do you remember love" fra 80-årene, med Joanne Woodward.
Over en lengre periode merker hun at hun begynner å glemme ord. Gjerne midt i forelesninger. Hun går til en neurolog og får etter hvert diagnosen tidlig Alzheimers demens.
Det blir en kamp for hele familien hvor de får de sterke båndene sine testet.
Alice forsøker å holde kontakten med den hun engang var, og å kunne fungere i hverdagen så lenge som mulig. Hennes kamp er både skremmende, hjerteskjærende og inspirerende."
Det ble en sterk og rørende opplevelse. Har sett en lignende film for mange år siden , "Away from her" med Julie Christie, som gjorde sterrkt inntrykk. Og ikke minst "Do you remember love" fra 80-årene, med Joanne Woodward.
Jeg er også veldig glad i å gå på kino, mens mannen min foretrekker å se filmer hjemme. Så det blir ikke så mange kinofilmer på meg. Men jeg så hvertfall Gone girl for ikke så lenge siden. The Theory of Everything har jeg absolutt tenkt å se.
SvarSlett