Det er en sammenhengende historie om kvinnen, fra fødsel til alderdom. I vår moderne tid møter kvinnen mange valgsituasjoner. Ofte fører valgene til at hun blir tredelt, hun er Heksa, Hora eller Mora.
Mora er den som er den "realistiske". Hun vet hva som er meningen med livet. Hun bygger et pastellfarget rede, føder barn, glemmer at verden er urettferdig. Hun må forholde seg til barnesykdommer, hun innfører søndag som food-prep-dag.
Hora vet at alle menn har lyst på sex. Hun samler på elskere/elskerinner, tar det hun får, flytter til London og døyver savnet med fries, erkjenner at hun er ensom.
Heksa forholder seg til livets opp og nedturer på sin egen måte. Hun synger i busskøen, maler fargesterke bilder som representerer galskapen. Hun stifter en kult der det er forbudt å kommentere andres kropper.
Kvinnen skriver selvhjelpsdagbok; kanskje det ikke er for seint, hun kan velge annerledes.Hun kan ta seg selv på alvor, det autentiske selvet.
Kvinnen blir eldre, fortsetter å gjøre de samme gamle greiene, bare med mer vondt i knærne.
"Vi slutter aldri å fryde oss over idiotiske detaljer bade på fredagsettermiddager og lure på om gud faktisk finnes eller om verden er så sinnsykt vakker helt på egenhånd slipper aldri taket i hverandre eller mobilen eller frykten for å bli forlatt."
Dette er tøff og rå lesning, skrevet med ironi og røft språk. Men valgene er også "rå". Eksempel på dette er når hun skriver om det å miste et barn eller velge bort å få barn. Vanskelige valg, der kvinnens ulike tredeling kan være avgjørende.
Et langdikt som priser valgfriheten, med sine konsekvenser på godt og ondt. Her kjente jeg at det var mye igjenkjennbart, etter et langt livs erfaringer. Et nært, intimt dikt. Anbefales.
Tiden Norsk Forlag
2024
100 sider
Lånt på biblioteket
Den boka likte jeg også veldig godt!
SvarSlettJeg likte også denne, leste den ferdig på flyet i dag. Sterk, suggerstiv og annerledes.
SvarSlett