Liane Moriarty: Det Alice glemte

Alice faller stygt på trening, og oppdager at hun har mistet 10 år av sitt liv. Hun tror hun er 29 år, gravid med sitt første barn, lykkelig gift med Nick. Men sannheten er at hun er 39, og hjemme venter tre barn på henne. Nick er ikke den samme, kjærlige mannen hun forventet å møte,  han ser på henne med avsky, og forteller at de er separert. Og søsteren Elisabeth, som hun hadde hatt et godt forhold til, er fremmed og ikke tilstedeværende.

Hva har skjedd i disse åra? Alice oppdager at hun er blitt en annen kvinne, og etter hvert som hukommelsen kommer tilbake, blir hun konfronterte med den modne, erfarne og effektive kvinnen hun er blitt etter et liv med tre barnefødsler og samliv med en karriereektemann. Den idealistiske og beskjedne Alice er borte. Er det mulig å finne en måte som gjør at hun kan velge det beste av disse to, og kanskje gjenoppbygge både seg selv og ekteskapet med Nick? 

En interessant roman, som startet med på være så spennende at jeg nesten ikke klarte å slippe den. Men etter hver mistet jeg noe av interessen, så de siste hundre sidene ble faktisk lite interessante. Et flott plott, men litt for mye detaljer og gjentakelser gjorde den kjedelig. Kanskje den med fordel kunne vært mye kortere. Likevel, en bok som gir ettertanke. Hva skjer med oss i løpet av livet, gjør vi de riktige valga? Kan vi rette opp feil, og komme inn på andre spor?

Liker at vi gjennom hele romanen får innspill om hvordan søsteren Elisabeth opplever sitt liv, via dagboknotater til sin psykiater, og gjennom "oldemors grublerier", via blogginnlegg. Disse gir enda en dimensjon til å finne ut hvem Alice egentlig er.

Pantagruel
2015
570 sider
Oversatt av Solveig Moen Rusten
Bokmål