Ole Kristian Ellingsen: Endetid

En roman om å miste sitt barn i en ekstrem forbrytelse, og hvordan sorgen og bitterheten kan ta overhånd.

Hovedpersonen i romanen er prest, er gift og har en datter Miriam. De opplever det grusomste som kan skje, da datteren blir voldtatt og drept. Og gjerningsmannen, som er fra Saudi Arabia, stikker av til hjemlandet, der det ikke er utleveringsavtaler med Norge. Foreldrene føler seg hjelpesløse, og opplever at de reagerer svært ulikt i tida etterpå. Miriams mor vil leve videre, med sorgen og tapet av datteren. Men faren klarer ikke å takle hverdagen, blir mer og mer naget av hat og bitterhet. Han får vanskeligheter med sin egen tro, og blir perrmittert fra arbeidet som sogneprest. Han får ingen hjelp fra politi og stat i kampen for å få gjerningsmannen utlevert og dømt, og desperasjonen i å få rettferdighet etter tapet av datteren er gripende og vond lesning. 

Boka er skrevet på et direkte språk. Her er mange refleksjoner over livet og døden. Og ikke minst over tilgivelse, rettferdighet og hevn. Hovedpersonens samtaler med biskopen, som skjønner at han må få tid til refleksjon, hjelper ikke. Han har ingen planer om å komme tilbake. I Matteus tekst heter det " Ikke en spurv faller til jorden uten deres Far er der." Hvor var han da Miriam falt? tenker han. Han klarer ikke å forvalte sin egen sorg, og blir sittende igjen med bitterhet og avmakt.

Et møte med en ungdomsvenninne som betød mye for han, gjør ikke situasjonen enklere for han, og de valgene han må ta blir skjebnesvangre.

Romanen har store paralleller til drapssaka da Martine Vik Magnussen ble drept i London, og gjerningsmannen aldri ble tatt på grunn av manglende utleveringsavtale med Jemen, dit han flyktet etterpå. Forfatteren har hatt santaler med far til Martine før han skrev denne boka. En utrolig sterk roman, som gir mye ettertanke.

Cappelen Damm

2016

304 sider

Bokmål

Lesereksemplar