Anne Helene Guddal: Døden og andre tiggere

Dette skriver forlaget om den nye diktsamlingen til Anne Helene Guddal.

""Døden og andre tiggere» samler dikt om politikk og kjærlighet, ensomhet og motstand, ødeleggelse og erindring. Det poetiske uttrykket spenner fra det saklige til det elegiske, med anstrøk av aforismens moralske karakter. «Døden og andre tiggere» samler dikt om politikk og kjærlighet, ensomhet og motstand, ødeleggelse og erindring. Det poetiske uttrykket spenner fra det saklige til det elegiske, med anstrøk av aforismens moralske karakter."

Det er en jeg-person som kommer fram i disse dikta. Hun er ikke en harmonisk person, hun er opptatt av døden, av krig og ufred i verden, av tiggere på gaten, opptatt av sorg og problemer som oppstår i hverdagen. Og hun føler avmakt.:

" Jeg har for lite kunnskap til å

mene noe

og for mye medlidenhet til å gjøre noe

Jeg er politisk ubrukelig

og kunne ikke vært stoltere"

"Snart er det for seint

å gi råd

for seint

å røpe hemmeligheter

for seint

å fylle urner med aske

for seint

å vokse opp med et lykkelig barn"

"Månen lyser opp

de tomme gatene

som om alle hjem

var trygge i kveld

og alle vet bedre

enn å åpne dørene

for døden og alle andre tiggere"

Og dette, som jeg syns er et av de sterkeste:

"Det er ikke politikk jeg

tenker på

når jeg ikke får sove

men lidelsen forårsaket av

den

Det er ikke vold jeg tenker på

når jeg ikke tør gå ut

men situasjonen som gjør

den nødvendig"

Her er det korte dikt som er lette å forstå. De er direkte og rett på sak, men har sterke undertoner. Jeg har lest de to tidligere bøkene Guddal har gitt ut, og har likt de veldig godt. Den første tok meg helt, men var ikke like lett tilgjengelig som denne. Her er det noe for alle, også de som vanligvis ikke leser så mye dikt. 

Kolon forlag

2016

79 sider

Bokmål og dialekt

Lest som eBokBib