Boken starter med en rettsak etter et slaveopprør i Sør-Afrika i 1825. Rettsprotokollen er gjengitt, både anklageskriftet og dommen i underskrevet stand.
Situasjonen i Sør Afrika under boertiden, der grunnlaget for apartheid ble lagt, er bakgrunnen for det som skjer. De sentrale personene er Galant, Nicolaas og Hester. De tre vokser opp sammen. Galant er slaven, som drømmer om frihet, men finner den ikke, Nicolaas ønsker at ting skal være som før, ingen stengsler mellom ham og kameraten Galant. Men han følger likevel farens fotspor og blir boerfarmer og slavedriver. Hester er bundet til farsgården, og trass i sin styrke, lever hun et liv med brutalitet og maktsyke. De tre er i utgangspunktet på en måte sammenlenket gjennom det miljøet de er knyttet til, men de er også langt fra hverandre, skilt av rase og kjønn. Nicolaas ser dette, men for seint:
Det er sterke historier vi hører. Uansett hvor mye jeg har lest om hvordan slaveri i Afrika og USA har vært, blir jeg like opprørt hver gang. Ikke mye menneskeverd her. Ydmykelsen står i kø, overgrepene mot både menn, kvinner og barn er grusomme. Og samtidig klarer Brink å skildre alt dette så levende at du opplever miljøet, naturen og menneskene så nært.
Som vanlig har Andre Brink skrevet en bok du ikke glemmer - den vil sitte i deg for alltid. Et par av de andre bøkene hans sitter også spikret i hodet. (Særlig Den andre siden av stillheten). En stor forfatter jeg ønsker mange vil lese.
Brink har skildret apartheidsamfunnet slik:
Kanskje det eneste man egentlig kan håpe på, alt jeg har rett til, ikke mer enn dette: å skrive det ned. Å rapportere om det jeg vet. Slik at det aldri igjen blir mulig for noe menneske å si: Jeg visste ingenting om det.
Den norske bokklubben
1987
452 sider
Oversatt av Per Malde
Egen bokhylle
Situasjonen i Sør Afrika under boertiden, der grunnlaget for apartheid ble lagt, er bakgrunnen for det som skjer. De sentrale personene er Galant, Nicolaas og Hester. De tre vokser opp sammen. Galant er slaven, som drømmer om frihet, men finner den ikke, Nicolaas ønsker at ting skal være som før, ingen stengsler mellom ham og kameraten Galant. Men han følger likevel farens fotspor og blir boerfarmer og slavedriver. Hester er bundet til farsgården, og trass i sin styrke, lever hun et liv med brutalitet og maktsyke. De tre er i utgangspunktet på en måte sammenlenket gjennom det miljøet de er knyttet til, men de er også langt fra hverandre, skilt av rase og kjønn. Nicolaas ser dette, men for seint:
"Det var i det øyeblikket, dette uopprettelige øyeblikket, da jeg forvandlet meg fra din venn til din herre at jeg tilintetgjorde min egen frihet. Det var i dette øyeblikket da steingjerdet, det høye, ville fjellet, hevet seg mellom oss. så høyt at vi bare sto igjen med illusjonen om at vi så hverandre. Kunne ikke lenger høre."
Når de ulike personene, både de som ble stilt for retten etter det voldelige opprøret, slavene, men også de som ble angrepet, de hvite eierne og andre som er berørt av hendelsen, forteller sin historie, får vi et innblikk i et samfunn der prinsipper og holdninger styrer. Underforstått at slaveriet må opprettholdes, da det alltid vil være forskjeller på rike og fattige, herskere og undersåtter. (Min kommentar: Er det ikke akkurat slik verden er i dag, om enn ikke i form av direkte slaveri?)
Det er sterke historier vi hører. Uansett hvor mye jeg har lest om hvordan slaveri i Afrika og USA har vært, blir jeg like opprørt hver gang. Ikke mye menneskeverd her. Ydmykelsen står i kø, overgrepene mot både menn, kvinner og barn er grusomme. Og samtidig klarer Brink å skildre alt dette så levende at du opplever miljøet, naturen og menneskene så nært.
Som vanlig har Andre Brink skrevet en bok du ikke glemmer - den vil sitte i deg for alltid. Et par av de andre bøkene hans sitter også spikret i hodet. (Særlig Den andre siden av stillheten). En stor forfatter jeg ønsker mange vil lese.
Brink har skildret apartheidsamfunnet slik:
Kanskje det eneste man egentlig kan håpe på, alt jeg har rett til, ikke mer enn dette: å skrive det ned. Å rapportere om det jeg vet. Slik at det aldri igjen blir mulig for noe menneske å si: Jeg visste ingenting om det.
Den norske bokklubben
1987
452 sider
Oversatt av Per Malde
Egen bokhylle
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar