"Gaël Faye er født i Burundi i 1982 og flyttet til Frankrike da han var 13 år gammel. Han har utdanning innen økonomi og har jobbet med finans i London. Han er en anerkjent rapper i Frankrike, med to plateutgivelser bak seg. Lille land (Petit pays) utkom i 2016 og er hans første roman."
Bokas hovedperson og forteller er Gabriel, som helst vil være Gaby. Vi leser om barndommen i Burundi, sammen med faren, som er fransk, og moren som er fra Rwanda og lillesøsteren Ana. De bor i et diplomatområde, en sikker og trygg barndom. Han er som gutter flest, med lek og fantestreker. Men idyllen brytes da foreldrene blir skilt, og krig og vold bryter ut i Burundi og morens hjemland Rwanda. Hutuer og tutsier, som før har levd side ved side, dreper hverandre, og i Burundi blir en nyutnevnt presidenten myrdet. Moren drar til hjemlandet for å finne familiemedlemmer, men vender tilbake nedbrutt med stygge og ødeleggende minner.
Innimellom grusomme hendelser og vonde opplevelser, hører vi om den vakre blomstringen, de bugnende mangotrærne, den vakre elva og eksotisk musikk. Gaby elsker landet sitt, og forsøker å bevare de gode minnene. Han er en observant gutt, og fortellingene gjennom boka er mangfoldige og beskrivende. Han elsker bøker, og flykter inn i dem når virkeligheten blir for tøff. Hvorfor skal to folkslag som har samme religion, bor i samme land, snakker samme språk og bor i samme områder krige mot hverandre bare fordi de ikke har samme nese?
Gaby og søsteren Ana blir sendt til Frankrike der faren har familie. Da er familien spredd og mange er brutalt drept. Først mange år senere, som voksen mann vender han tilbake.
"Jeg vingler mellom to bredder, sjela mi har den uvanen. Tusener av kilometer skiller meg fra mitt gamle liv. Det er ikke den fysiske avtstanden som gjør reisen lang, men tida som har gått. Jeg var fra et sted, omgitt av familie, venner, bekjente og varme. Jeg har reist tilbake til det stedet, men de som bebodde det, som ga det liv, kropp og kjøtt, er der ikke mer. Jeg trodde jeg hadde flyktet fra landet mitt. Nå som jeg har vendt tilbake til spoeren etter fortida, forstår at det var barndommen jeg flyktet fra. Og det kjennes mye verre. "
En sterk bok, der Gaby gjennom sine forestillinger og naive spørsmål får fram hva som er noen av grunnene til den etniske krigen og folkmordet. En som har opplevd dette vil aldri bli den samme. "Folkemord er som en oljekatastrofe, de som ikke drukner, blir tilgriset for resten av livet."
Gyldendal
2018
207 sider
Oversatt av Gøril Eldøen
Lånt på biblioteket
Flott cover på noe som høres ut som en kjempefin bok :)
SvarSlett