Tine J.Sir: Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa

Dette er en liten, men innholdsrik bok. Forfatteren er en ung sosionom fra Kristiansand, og dette er hennes debutroman. Om historien er fra eget liv, eller oppdiktet, spiller ingen rolle, den er uansett så bra.

Jeg-personen hjelper besteforeldrene med å flytte ut av boligen de har hatt i alle år. De skal inn i mindre leilighet på en institusjon, og mye må kastes. I løpet av ryddeprosessen, finner de en gammel eske som bestemoren vil ha med seg. Hun vil ikke åpne den for å se hva den inneholder, og ingen andre får se hva esken inneholder.
Etter hvert får vi et tilbakeblikk på bestemorens liv, da hun forlot familien for å være "fri" en hel sommer. Hun reiser til Oslo, leier en liten leilighet og jobber i en bar. Dette er i 1973, den sommeren Frank Zappa spilte på Kalvøya. Nå er bestemor blitt svak og dårlig, og korttidsminnet er nesten borte. Men hun husker den sommeren hun var borte i fire uker, i detaljer. Det er hennes minner om disse opplevelsene, barnebarnet får høre, når hun tar med bestemor ut fra institusjonen for å spasere i parken. Hennes møte med Frank Zappa er sterkt:

Håret lå krøllet nedover ryggen hans, og T-skjorten var stram rundt den slanke kroppen. Hun så hvordan han hadde en Moses-effekt. Når han gikk, delte folkemengden seg og blikkene festet seg først på han, så på henne, så på ham igjen.

Bestemor har alltid vært en klippe for fortelleren. Det var hun som lærte henne om musikk, bøker og gutter og hun tok de samtalene foreldrene ikke tok. Først etter hennes død blir den mystiske esken åpnet, og ringen sluttes på et vis.

En liten perle av en bok, syns jeg. Lett og enkelt i språket, ikke mye overflødig sagt, rett på sak. Likte godt å lese en så liten roman, med så stort innhold.

Kvalshaug forlag

2014
90 sider