Helga Flatland: Alle vil hjem. Ingen vil tilbake.

Helga Flatlands første bok "Bli hvis du kan. Reis hvis du må" var en gripende roman, og derfor var det med spenning jeg tok fram denne. Vi møter ulike mennesker som alle har opplevd en stor sorg; tre unge gutter reiste fra bygda som soldater i Afghanistan og ble drept. Den første fortelleren i boka er Julie, som er søster til Tarjei, som skulle overta gården. Hun har egentlig alltid sett seg sjøl som arvtaker, da hun er eldst, men foreldrene ser henne ikke i denne sammenhengen. Sorgen over sønnen fører til at begge går inn i dyp depresjon. Faren sitter taus og stirrer inn i fjellveggen, moren går inn på sønnens rom og forblir der med rødvinskartongen og fotografiene.
Nabogutten Sigurd lever i et helvete, der sorgen over Trygve blandes med skam. Deres hemmelige forhold var en av årsakene til at Trygve dro til Afghanistan. Skyldfølelse og savn martrer han, han har ingen å snakke med om dette. Hans historie blir skrevet på nynorsk, resten av boka er på bokmål. Ved å bruke språket på denne måten får forfatteren fram spenningene mellom bygd og by, som er et eget tema i boka. Utrolig bra gjort.
Den tredje historien i boka får vi gjennom Mats, Bærumsgutten som kommer til bygda og blir far til Julie datter. Han stiller seg ufortående til tausheten og mangel på kommunikasjon i sorgfasen.
Dette er en sorgtung bok om tunge skjebner. Men Helga Flatland skriver vakkert og sårt om disse. Du blir fanget av av det som hender, du får medfølelse med personene som sliter handlingslammet på hver sin kant. Denne boka klarer en ikke å legge fra seg. Jeg tok den med på hurtigbåten mellom Smøla og Trondheim. Det er første gang jeg opplevde reisen på 3 timer for kort! Det sto igjen 5 sider da vi kom fram til Trondheim, og det var med tungt hjerte jeg måtte putte boka i veska! Helga Flatland er en forfatter jeg vil følge framover!