En liten roman om et stort og alvorlig tema. Alderdom og ensomhet, sosial angst og det å ikke være som andre i et A4 samfunn. Forfatteren beskriver Matheas følelser og hennes syn på verden på et så hjertevarmende vis at hun alltid fremstår som noe mer enn den triste, gamle damen man hadde forventet seg. Hun har levd gjennom sin mann, som hun kaller Epsilon, men nå innser hun at livet snart er slutt, og får behov for å fortelle at hun er her.
"Leve, gripe dagen, Jeg står foran senga på soverommet, og vet ikke hvordan man griper dagen. Til slutt bestemmer jeg meg for å begynne med dødsannonsene slik jeg pleier."
Dette er en gripende sterk bok, trist og rørende, men også munter og til tider direkte morsom.
Skomvold skriver godt! Jeg leste enkelte formuleringer, lagt i Matheas munn, om og om igjen - med et smil.
Etter mannens begravelse "la jeg meg på senga og kjente etter, jeg lurte på hva som vil felle meg. Og jeg lurte på om jeg skulle ha lyset av eller på. Men det spilte ingen rolle, mannen med ljåen ville finne meg uansett."
Denne rekker du å lese midt i julestria.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar