Denne boka er svært sterk - og svært god. En fars beretning om livet med ei datter med autisme. Hans ærlige beskrivelser av hvordan det var å oppdage at datteren ikke var som andre barn og den innvendiga kampen han har kjempet med seg sjøl for å godta at hun ikke kan lære noe. "Ho kan ikkje læra noko eller vil det ikkje. Det er som om ho ikkje skjønar kvifor ho skal læra, ta til seg noko av det vi andre syg inn." Han må på en måte sette sg utenfor den vanlige hverdagen for å kunne følge henne.
"Det finst eit framand land der slike som G bur. Det landet er midt inne i landet vårt, eit usynlig land i landet, eit skal inne i skalet, eit reservat som berre få kjenner. Eg gjekk med henne til dette landet."
Vi følger dem gjennom barndom og oppvekst, datteren G er nå 34 år og bor på institusjon. Foreldrene har vært skilt i mange år. Vaage forteller på en nydelig, sart måte om datteren. Han er redd for å utlevere henne, da hun ikke kan lese eller gi uttrykk for hva hun mener. I boka blir det på et vis en kamp med seg sjøl om dette han skriver kan gis ut. Men han må skrive om henne! Han forteller lite om henne, derfor må han skrive denne boka.
Det har vært, og vil alltid være ulike teorier om hva som kan hjelpe barn som er annerledes. Jeg opplever det slik at Vaage tør stille kritiske spørsmål til en del av disse teoriene. Er det riktig å bruke så mye tid på harde atferdsteknikker, som blir til slitasje både på barnet og foreldrene? Atferdsterapien skulle " brukast i timesvis kvar dag. Desse borna skulle aldri ha fri, sa den vidgjetne amerikanske psykologen. Kanskje på julaftan, sa han med ein stor smil"
«Syngja» er som sagt en sterk bok, fortalt på en nøktern og realistisk måte. Vi opplever frustrasjoner og utilstrekkelighet i arbeidet med barnet, men også fars kjærlighet og ikke minst håp. Vaage har et språk som gjør at du vil lese mer. Men du må bruke tid for å få med alle nyansene.
En bok jeg vil anbefale alle å lese!
og DER overbeviste du meg om at denne boka skal skaffast til jul. Denne har eg lyst til å lesa. Takk for ein fin bokomtale.
SvarSlettFint å kunne påvirke noen med en enkel omtale. Skulle jeg gitt terningkast ville det bli en sekser. Men prinsippielt har jeg ikke lyst til å bruke det, da jeg vet av egen erfaring at meninger er mange og ofte subjektive.Jeg har sjøl ofte lest omtaler av filmer eller bøker, og finner ut etter å ha sett eller lest at dette ikke stemte med min oppfatning. Ha en fin førjulssøndag!
SlettNå som jeg har lest ferdig "Skuggen og dronninga" ser jeg frem til "Synga". Det blir ikke helt med det første, men kanskje jeg låner den med meg når jeg leverer inn de andre.
SvarSlettDen førstnevnte var jo også en sterk bok, og språket til Vaage likte jeg godt.
Du kan glede deg, sjøl om at det er sterke saker. Er opptatt av temaet, så den gjorde inntrykk.
SlettEn veldig fin omtale som gjør at jeg har enda mer lyst til å lese Syngja! Den høres sterk ut, og god :-)
SvarSlettPS: Jeg fant ikke noe søkefelt på bloggen din, så det var litt vanskelig å finne det innlegget jeg ville lese. Bare et tips :-)