Vi befinner oss i en grenseby mellom India og Pakistan, 1947. En pantelåner blir drept og frarøves alt han eier og har. Mistanken kastes raskt på stedets store skurk, Juggut Singh. Så ankommer det et tog som er fullastet av døde sikher, og med ett forvandles hele den tidligere så fredfylte landsbyen til en slagmark. Parallelt med at Juggut arresteres, havner også en tilreisende, Iqbal, i politiets klør. Ingen vet hvem han er . Muslim, hindu eller sikh? Hans egen insistering på at han er sosialarbeider og sikh blir ikke hørt. Han arresteres, mistenkt for drapet på pantelåneren, han også - til tross for at han kom til stedet med det samme toget som politiet som er satt til å etterforske drapet. Men politiet var, som så ofte i slike situasjoner, altfor stolt til å innrømme feil.
Etter hvert som grusomhetene bare øker, blir mordet på pantelåneren en bagatell. Hvem som er skurk og hvem er helt vet ingen. Alt blir preget av blodige sammenstøt, folk på flukt, konspirasjoner og mistenkeliggjøring av enkeltmennesker. De tre gruppene, sikher, muslimer og hinduer, som til nå har levd side om side, blir fiender. Kvinnene, som de svakeste innefor disse religionene, lider nød, og vold og voldtekter er dagligdags.
Dette er en kombinasjon av en spenningsroman og en historisk roman. Interessant å lese, da i allefall jeg vet alt for lite om det som skjedde den gang. Jeg måtte gå tilbake i historiekunnskapene mine, pluss litt supplement fra nettet, om hva som skjedde da fradelingen av Pakistan, og da også Bangladesh, fra India ble gjennomført. Men det er grusom lesning. Torturmetoder beskrives og planlegging av hvordan hundrevis av folk skal drepes, blir hverdagsliggjort.
Men noen lyspunkt finnes, da forfatterens evne til å beskriv miljø og mennesker er utrolig bra. Han har en flott beskrivelse av monsunen fra s 104 til s 108. En liten smakebit her:
"Sommermonsunen er noe helt annet. Forut for den går det måneder der tørsten blir bygget opp. slik at vann som kommer suges opp, dypt og med fryd. Fra slutten av februar begynner solen å bli varmere, og våren viker for sommeren. Blomstene visner. Trær som blomstrer, overtar for dem. Først kommer de oransje skurene fra flammetrærne, så det sinoberrøde fra korallbuskene, og det jomfruhvite fra magnoliatrærne. De etterfølges av lyslilla fra jakarandaene, der praktfulle flammetrær, gol mohur, og de milde kaskadene av gullregn."
Forfatteren, Singh, er sikh, født i 1915. Så langt jeg vet lever han enda.
Solum Forlag 2012
205 sider
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar