Kristin Marja Baldursdottir: Karitas

Karitas er en nydelig islandsk saga fra første halvdel av 1900-tallet. Karitas vokser opp i en stor søskenflokken. Faren døde på havet, og moren, en hardtarbeidende og sterk kvinne, ønsker at barna skal få seg en utdannelse. Karitas er flink til å tegne, og hennes kunstneriske evner blir lagt merke til. Hun får derfor reise til København og gå på kunstskole. Tilbake til landsbygda og fiskermiljøet på Island, møter hun den vakre og uimotståelige fiskeren Sigmar. De blir kjærester og hun får barn. Sigmar er borte på fiske mye av tida, og Karitas sliter mellom behovet for å uttrykke seg via kunsten og pliktene som mor og ansvarlig for hus og.hjem. Dette er et stort gjennomgangstema i romanen.
Jeg liker veldig godt at Karitas kunst blir omtalt i små  innskutte "scener" i boka. Blyantegninger uten tittel først, senere større kunstverk. Nydelige innsmett fylt av natur, miljø, mennesker og drømmesyner.

Forfatteren har gitt leseren et godt innblikk i islandsk miljø og levevilkår på den tida dette omhandler. Her er sterke kvinneskikkelser, kjærlighet, overtro og mye natur. I kapitlet der Audur drar Karitas med opp til den høyeste toppen på Island, er en fryd å lese. Jeg las det to ganger, og gledet meg over naturbeskrivelsen, og over reaksjonene til Karitas etter hvert som de går høyere og høyere. Her ligger det mye psykologi og menneskekunnskap bak.

" Så nådde de toppen, og Karitas spurte skeptisk, for å være helt sikker, om de var på den høyeste fjelltoppen. Audur sa at det kunne hun banne på, de kom ikke nærmere himmelriket i dette landet, det var hun sikker på. Og så ble de stille, nesten forlegne, som om de hadde blitt kastet inn på det hvite marmorgulvet i solas slott og ikke kjente hoffetiketten. De snudde ryggen til hverandre, dreide hodet til venstre mot høyre, snudde seg. Tåken hadde lettet. de så hele landet. Hvite topper, blå topper, harmonien og skjønnheten var fullkommen."

Jeg kjenner alt for lite til Island, så dette var bra. Da det er kommet flere bøker om Karitas må jeg lese dem, for dette ga mersmak. Anbefales!

Gyldendal
2012
464 sider