I «Liten» møter vi Nils Øivind, en mann på 33 år. Han mistet søsteren sin, Cecilie, som bare ble 13 måneder, da han var fem år. Dette førte til traumer, og han blir mørkredd, husredd og begynner å tisse i senga. I boka veksles det mellom tilbakeblikk fra barndommen, og nåtid. Han tilbringer mye tid sammen med Maria, men de har ikke noe forhold, han skjønner ikke at han er forelsket i henne. Ikke før hun forteller at de venter barn, etter en spesiell natt de lå sammen.
Cecilie blir en viktig del av livet til Nils Øyvind. Han setter henne inn i merkelige sammenhenger, fabulerer fram Villhimmelen, en eventyrhimmel der hun finnes. Han tenker mye, og boka blir en merkelig blanding av hans surrealistiske tanker, dikt og fantasier. Til tider i meste laget, syns jeg.
Vi møter også broren, David, og datteren hans. Denne lille niesen betyr mye for Nils Øyvind, og han innvier henne i Villhimmelen.
"De som foretrekker Villhimmelen, er ofte de snilleste av menneskene på jorda. De har bare mistet kontakten med snillheten sin. De er blitt slitt over av livet de har levd." Og videre: " ..de fleste som er i Villhimmelen er ikke der for landskapets skyld. De er der på grunn av livet de levde på jorda. Ofte er det dem som ikke fikk det som de ville. Som kanskje døde veldig unge. Eller i en fæl ulykke. Eller for andres hender. Eller måtte gå gjennom et langt liv helt alene. De som ikke fikk hjelp av noen til noe...."
Romanen er delvis en sjølbiografi, da han mistet søsteren Cecilie som barn. Men forfatteren har ingen bror, og det meste av hendingene i boka er fiktive. Men tapet av søsteren har gjort noe med han, som han tydeligvis har behov for å komme ut med. Her er det mange fascinerende tanker og refleksjoner som gjør boka interessant. Men som sagt, det blir litt i overkant for meg. Likevel syns jeg dette var et spennende bekjentskap med en forfatter fra eget fylke. Bør nok følge med han i tida framover, og kanskje se på hva han har skrevet før.
Forlaget Oktober
2013
356 sider
Cecilie blir en viktig del av livet til Nils Øyvind. Han setter henne inn i merkelige sammenhenger, fabulerer fram Villhimmelen, en eventyrhimmel der hun finnes. Han tenker mye, og boka blir en merkelig blanding av hans surrealistiske tanker, dikt og fantasier. Til tider i meste laget, syns jeg.
Vi møter også broren, David, og datteren hans. Denne lille niesen betyr mye for Nils Øyvind, og han innvier henne i Villhimmelen.
"De som foretrekker Villhimmelen, er ofte de snilleste av menneskene på jorda. De har bare mistet kontakten med snillheten sin. De er blitt slitt over av livet de har levd." Og videre: " ..de fleste som er i Villhimmelen er ikke der for landskapets skyld. De er der på grunn av livet de levde på jorda. Ofte er det dem som ikke fikk det som de ville. Som kanskje døde veldig unge. Eller i en fæl ulykke. Eller for andres hender. Eller måtte gå gjennom et langt liv helt alene. De som ikke fikk hjelp av noen til noe...."
Romanen er delvis en sjølbiografi, da han mistet søsteren Cecilie som barn. Men forfatteren har ingen bror, og det meste av hendingene i boka er fiktive. Men tapet av søsteren har gjort noe med han, som han tydeligvis har behov for å komme ut med. Her er det mange fascinerende tanker og refleksjoner som gjør boka interessant. Men som sagt, det blir litt i overkant for meg. Likevel syns jeg dette var et spennende bekjentskap med en forfatter fra eget fylke. Bør nok følge med han i tida framover, og kanskje se på hva han har skrevet før.
Forlaget Oktober
2013
356 sider
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar