Hillary Jordan: Mississippi

En søsrtatsroman ette min smak. Her er alle ingredienser for å skape en gripende roman. Forholdet kvinne - mann, forholdet svart- hvit, forholdet mellom brødre, mellom far og sønner, kjærlighet og hat, og Ku klux Klan.  Romanen er bygd opp slik at seks personer forteller sin historie, vekselsvis. Disse er Jamie og Henry, som er brødre, Laura, gift med Henry, det fargede ekteparet Florence og Hap, og sønnen deres Ronsel.

Vi befinner oss i Sørstatene i USA, under og etter 2. verdenskrig. Henrys drøm har alltid vært å drive en plantasje, og en dag får han drømmen oppfylt og den lille familien flytter til en avsides gård i Missisippi. Laura sliter i de kummerlige forholdene, og særlig vantrives hun sammen med sin hatefulle svigerfar, som flytter inn sammen med dem. Livet på en sørstatsplantasje som står i fare for å bli tatt av vannet hvert år, er ingen dans på roser. Den eneste hun føler en slags fellesskap med er Florence, som delvis er hushjep hos Laura og Henry. Hun og Hap forpakter en liten gård lagt under Henrys plantasje. Jamie og Ronsel er begge med i krigen i Europa, men vender etter hvert hjem. Felles erfaringer fører til vennskap mellom de to, noe som ikke kan aksepteres. Laura og Jamie finner også fellesskap og får sterke følelser for hverandre. Han er den eneste som ser henne.

Her er sterke hendelser og sterke skjebner. Og nettopp gjennom forfatterens måte å fortelle historien på, ble jeg sterkt grepet, og klarte ikke  legge fra meg boka før siste side var lest. Joda, sørstatsromaner er det mange av, og mange er sterke historier. Derfor trodde jeg at jeg var ferdig med disse for en stund, men jeg angrer på ingen måte på at jeg las Missisippi. Og da kan jeg bare anbefale den videre!

Pax forlag
2012
294 sider