Denne boka har stått i bokhylla mi ei stund. Ikke fordi jeg ikke hat lyst til å lese den, men for på spare den til et tidspunkt der jeg har tid og lyst til å nyte den. Jeg liker Ketil Bjørnstad bøker svært godt, han er en stor forfatter.
Denne gangen har han skrevet en roman om et vanskelig tema, det å miste et barn. Og om hvordan en takler dette i ettertid. Aslak Timbereid er bokas jeg-person. Sammen med datteren Emma på ni år, skal han reise nordover med fly, for å besøke Emmas mor Hanne. De to er separert. Under landingen, under svært vanskelige værforhold, går noe galt, og Emma som ikke er fastspent, blir kastet ut av flysetet. Hun dør på sykehuset av skadene.
Hvordan skal foreldrene takle tapet? De to flytter sammen igjen, uten at de klarer å leve sammen. Og her kommer en annen historie inn i bildet. Emma ble mobbet på skolen, frosset ut og gjort usynlig. Dette er det klassens superelev Jade som står bak. En vakker jente med sterkt selvbilde. Foreldrene har gjentatte ganger forsøkt å bedre på situasjonen, men til ingen nytte. Når skolen velger å holde minnestund for Emma, flyter det over for Aslak. Samtidig sliter Hanne med et hat mot piloten som ikke mestret landingen. Begge bygger opp et raseri mot samfunnet, der skolen og ansvarlige for flyging i vanskelige vær, blir deres verste fiender i sorgen over datteren. Tanker om hevn blir det som styrer handlingene deres. Er det mulig å forsone seg med det som har skjedd, eller får hevnen overtaket?
En gripende bok, der Bjørnstad tar opp viktige tema. En sår bok, en bok full av følelser. En bok som tar for seg hvordan mennesker har vansker med å forsone seg med tapet og sorgen etter en slik dramatiske hendelse. Og som vanlig trekker Bjørnstad kunsten inn i teksten. Her vises til musikk og litteratur, noe som gjør romanen ekstra vakker, til trass for det tunge temaet. En bok jeg vil anbefale på det sterkeste.
Aschehoug
2012
306 sider
Fin omtale - den er notert på "skal lese" lista mi :-)
SvarSlett