I "Love deg aldri" blir vi kjent med en familie med tre jenter; den eldste er Britt, så kommer Karen og lillesøster er Rikke. Mye av historien handler om hvordan forholdet mellom de tre søstrene er, fra de er småjenter til de er voksne. Og valgene de tar påvirker relasjonen mellom de, både i positivt og i negativ retning. De er vokst opp i gruvesamfunnet i Rausand i Møre og Romsdal, og de fleste menn i bygda arbeider i gruvene.
De to eldste jentene ønsker å få seg en utdanning utenfor dette miljøet, og forlater bygda tidlig for å gå på skole. Hovedpersonen i romanen, Karen, er politisk bevisst, og går gjerne inn i en diskusjon om det som skjer i gruvene, framtida, der nedleggelse av gruvene truer det lille samfunnet, kvinners rettigheter til å utdanne seg og andre tidstypiske tema. Og den beste diskusjonspartneren er faren, som hun har et svært godt forhold til. Det handler også om å miste et barn. Bokas tittel er en henvisning til dette, da Karen opplever bygdesnakket.
"Det farer som en kulde nedover ryggen, hun blir stiv i kroppen. En tyngde over skuldrene, hun vil riste det av seg. Føle seg ung og lett. Stolt skal hun være. Heller det enn å føle seg svikta. Men huske barnet. Huske, ikke viske ham vekk. Love deg aldri å glemme, love deg."
Jeg kjenner godt den tidsepoken romanen omhandler, 1960-tallet fram til i dag, da dette også er mitt liv. Det er kanskje det som gjør at jeg likte romanen så godt.
Kristin Maridal er journalist, og debuterer som forfatter med denne romanen. Jeg mener å ha hørt at det er planlagt en trilogi, noe som er interessant. Romanen handler om klasseskille, om ønsket om å begynne på noe nytt, om sterke, men også vanskelige, familierelasjoner. Det handler om noe som vi som bor i utkant-Norge kjenner godt til, flukten fra landsbygda. Med andre ord en aktuell debutroman. Jeg har lest med stor glede og gjenkjennelse. Jeg liker språket i boka, de korte, direkte setningene. Skulle det være noe å pirke på, måtte et være noen irriterende språklige feil her og der. Men uten tvil, en bok jeg gjerne anbefaler!
Kvalshaug forlag
2014
473 sider
Denne ser jeg frem til å lese…:) Har den i hylla. Dumt at språkfeil ikke lukes bort av redaktører eller korrekturleserne..
SvarSlettÅh... norsk debutant av året, det kan jeg like. Takk for flott omtale og supert lesetips!
SvarSlettHei, jeg har også lest denne boka. Jeg ser at flere blogger kommentere at det er irriterende skrivefeil. Underlig, tenkte jeg da jeg leste boka, for jeg så ingen. Men så har jeg begynt å lure på om det er innslaga av dialekt som blir misforstått og tatt for å være skrivefeil. For eksempel skriver hun "kjere" i steden for "kjære" på en av de siste sidene. Det er fra en tale. På Nordmøre og i Romsdalen sier de nemlig "kjere".
SvarSlettJeg likte boka godt, men tenker at den kunne være strammere komponert. Neste uke skal jeg lede et forfattermøte med Kristin Maridal. Har noen spørsmål de vil jeg skal stille, så kom med dem.
Har også skrevet blogginnlegg om boka, se http://sogeland.blogspot.no/2014/11/jeg-leser-love-deg-aldri-roman-av.html
Hilsen Merete B. Aae