Jeg visste ikke hva jeg gikk til da jeg lånte denne boka, med samme tittel som en novelle av Virginia Woolf, og når jeg nå har lest den, vet jeg heller ikke helt hva dette var. En intelligent satire med mange spark til mange og mye i samfunnet?
Hovedpersonen Anna Louisa Germaine Millisdotter, pensjonert professor, bor på beste vestkant i Oslo. Her har hun arvet en leilighet fra sin far, og syns etterhvert at denne blir for liten for henne. Det er en ledig leilighet ved siden av, men borettslaget gir ikke tillatelse til at hun får kjøpe den. Hun allierer seg derfor med Harold, en venn, som kjøper den for henne. Pengene er arv fra Anna Louisas far, men arven er fremdeles i en bankboks i utlandet. Harold og Anna Louisa blir nå "samboere", dvs at de bor i hver sin del av den store fellesleiligheten, men deler kjøkken. Det er ikke noe kjærlighetsforhold mellom dem, de prøver å få til et nært fellesskap ved å abbonere på diverse tidsskrift, noe Anna Louisa har lest skal være bra i et forhold. Det de leser skal være et utgangspunkt for gode samtaler.
En morgen våkner Anna Louisa ekstra tidlig, og da morgenavisen kommer, leser hun følgende overakrift i en artikkel, skrevet av en tidligere elev, nå professor Katarina Uv: Vi blir stadig eldre. Anna Louisa blir påmint av Nietzshes advarsel: " stirrer du for lenge ned i avgrunnen, begynner avgrunnen å stirre på deg". Minner om det dårlige forholdet mellom de to dukker opp, uten at hun egentlig kan sette ord på det. Skal hun svare på innlegget? Det gjør hun, sirlig med løkkeskrift.Da hun skal postlegge brevet, blir det en vandring i Oslo by for å finne en postkasse. Underveis i denne vandringen får vi rullet opp hele livsløpet til Anna Louisa, via refleksjoner over vitenskap, litteratur, politikk og Tv- serier.
Alt i alt utrolig mye både underfundig og direkte humor. Her ser du klart for deg de to som "som ikke bor sammen" under samme tak, han med sine lange "foredrag" og turer til Ryfylke, der han dreper mink, og hun med Mad Men på TV. En bok med så fortettet innhold at en nesten bør lese den flere ganger. Her er nemlig så mye mer enn fortellingen om Anna Louises liv. Bare vandringen gjennom Oslo, fra gate til gate, bydel til bydel, er fortellinger gode nok i seg sjøl.
En spesiell bok, som jeg må innrømme at jeg likte godt etter hvert som jeg fikk taket på den!
flammeforlag
2014
201 sider
Ja, det høres ut som en spesiell bok. Men det er jo det som gjør lesingen så spennende og givende. At man våger å velge litt anderledes iblant. ;) Nye, ukjente bøker kan gi uventede opplevelser. Lykk til med neste valg av lesestoff.
SvarSlettHa en fin dag! :)
Har lest mye bar om denne, så det kan hende jeg plukekr den opp en dag.. men inge hast akkurat nå. Ha en fin dag!
SvarSlett