"- akkurat da kan noen finne på å le og hoie og hive rundt med armene. Slik at tankerekken ødelegges. Eller at varene treffer posen på feil tidspunkt. Jeg må ta den opp og legge den ned på nytt. På den riktige måten. For ellers blir jeg feil. Hele meg blir feil. Jeg rekker det ikke. Jeg rekker ikke å bli riktig. Ikke i morgen og ikke dagen etterpå"
Et møte med en enslig, eldre mann i et hus i skogen, en mann som ikke liker folk, er nydelig beskrevet. Jegpersonen går dit fler ganger, sammen med katten sin, og de ensomme menneskene utveksler etterhvert tanker og erfaringer fra livene sine, og de vanskene de begge har med ikke sosiale. De går tilogmed på biblioteket og på cafe. Og de røyker sigar sammen.
Disse to klarer å nå lengre inn i den andre enn noen terapeuter har gjort, og samspillet mellom dem utvikler seg til et vennskap.
Jeg syns det er vanskelig og kanskje unødvendig å gå i detaljer om innholdet her. Det er rett og slett en godt skrevet bok om en ung kvinne som roper om hjelp. Hun er svak i mange sammenhengerr, men har også en styrke og vilje som gjør at vi fåt tro på at hun vil klare seg. Trass i en svært alvorlig bakgrunn for historien, er det også mye humor i romanen. Det er skrevet mange bøker om samme tema i det siste, men denne rørte ved noe i meg.
/Artemisia har skrevet en fyldig omtale av boka, så les denne også.
Liv forlag
2015
Bokmål
Lest på I-phone fra eBokBib
Flott omtale! Jeg leste Artemisias omtale i mars og bestemte meg nok da for å lese den. Takk for påminnelsen, at det er en debutant av året veier tungt for at den skal komme i hyllen min :)
SvarSlett