lørdag 10. oktober 2015

Helga Flatland: Vingebelastning

Publiserer dette på nytt, da det var så mye rot med dobbel linkwithin etc


Etter at jeg las trilogien fra Helga Flatland, og ble en stor beundrer av hennes forfatterskap, må jeg si at jeg åpnet denne boka med stor spenning og glede.

Her møter vi Andreas, 30 år. Han er samboer med Hanna. De to møttes på Blindern, der Andreas studerte medievitenskap. Hanna har store forventninger om at de skal "klatre" og komme seg ovenpå, med hus, hytte og bil. Andreas har ikke de samme ambisjonene. Han har alltid likt å være alene. Han er avhengig av rutiner, et rolig liv med hobbyene sine. Han er opptatt av fly, og som gutt bygde han og faren modellfly sammen. Nå er han fiksert på nyhetene om at et passasjerfly med mange ombord er forsvunnet. Leting på nettet etter informasjon om dette tar mye tid. 

Andreas er sykemeldt, etter en påkjørsel, og legen mente ved utskrivelse at hans psykiske tilstand ikke var god. Andreas blir usikker og lurer på hva han mener, hva kan de ha observert mens han lå i sykesenga?
"Hva har de sett, hva har de skrevet, hva er det som er så alvorlig? Ting selv jeg ikke tenker over lenger, ikke registrerer at jeg gjør, som Hanna ikke engang kommenterer - at brødskivene må peke riktig vei på tallerkenen? Det lille ritualet med hjørnene på putetrekket? Ti fingre og ti tær ganger fem før jeg sovner?" 
Men han følger rådet og har nå ukentlige besøk hos psykolog, Bjørnar. Andreas er en overfølsom mann, og har mange tvangstanker og tvangshandlinger. Han er svært glad for å ha disse timene, da han føler at endelig er det noen som vil høre på han, og forstå hvorfor han har følt at han ikke har funnet seg helt til rette. Gjennom samtalene blir fortida, barndommen sammen med foreldre og søsken, studietida og møtet med Hanna trukket fram. og han oppdager at ting som har vært uproblematisk for han, nå er blitt bakgrunn for vanskene hans.

Jeg sitter igjen med en følelse av at  timene hos Bjørnar, og hans analyser, på ingen måte frigjør Andreas. Han er en ung mann med en normal oppvekst. Foreldre som har støttet han, men også håpet at han skal klare seg i livet og finne en jobb som passer for han. Når psykologen stiller spørsmål om familierelasjonene, blir det konstruert problemer i Andreas sitt hode. Unødvendig, mener jeg. Andreas er en ganske vanlig mann, men en mann som ikke alltid har passet inn under den såkalla normalen. Han er en mann med en del tvangshandlinger, slike som de fleste vel ville ha vokst av seg, men likevel en mann som vil være godtfungerende i en jobb som passer til hans interesser og evner. Men han har valgt feil utdanning, og havnet i feil jobb. Det er her han trenger hjelp og veiledning. Nå blir timene hos psykologen en hvilepute, og han har ingen behov for å komme tilbake til hverdagen.

Jeg syns Helga Flatland har skrevet en bok til ettertanke. Ikke alle unge har like store forventninger og ambisjoner, og det er ikke så enkelt i dagens samfunn, med sine krav om å være på toppen og være perfekte og lykkelige, å være slik "som alle andre".  Foreldregenerasjonen har selvfølgelig ønsker om det beste for sine barn, men de har også vært nødt til å jobbe hardt for å komme seg fram. Og kanskje den friheten de har gitt barna, ikke har vært bare til det gode. Her er mange innspill i forhold til dagens samfunn. Spørsmål om hvorfor en må diagnostisere det som faller litt utenfor normalen. Og om det er nødvendig å alltid gå bakover og finne skyld når noe ikke passer inn. 


Enda en god bok fra Flatland, en bok jeg anbefaler mange å lese.
Andre som har lest boka og blogget om den er: AnitaElida og Tine

Aschehoug
2015
268 sider
Bokmål
Lesereksemplar

4 kommentarer:

  1. Se der ja, litt lettere å lese når setningene ikke slutter under bildene :) Jeg likte denne boken veldig godt, og tenker det er en viktig bok med tanke på debatten om diagnostisering og bruk av psykologer. Takker for linking, og hiver meg på anbefalingen!

    SvarSlett
  2. Holder på med denne boken nå og liker den veldig godt så langt. Dette er mitt første møte med Flatland og holder dette helt inn er jeg glad jeg har trilogien hennes på vent! :-)

    SvarSlett
  3. Veldig god omtale, og helt enig med det du skriver! Jeg synes boken er kjempebra og er utrolig fascinert av dette temaet; hvordan Andreas, som du sier, konstruerer problemer etter å ha fått plantet ideen hos psykologen. Jeg likte også Flatlands forrige bøker kjempegodt, og lar meg stadig forbløffe over hennes innsikt og unge alder (!).

    SvarSlett