tirsdag 10. november 2015

Vibeke Riiser-Larsen: Et sted skinner det




Dette er enda en av årets debutanter. Jeg prøver å få med meg så mange debutbøker som mulig hvert år. Jeg syns at som bokblogger bør jeg lese nye forfattere, noe jeg gjør med glede, da jeg har funnet perler blant disse. Og denne boka er ikke noe unntak.

I denne romanen møter vi ungjenta Sigrid, som jobber i informasjonsdisken i en butikk som selger alt mulig. Det kunne vært Bil-Tema eller Clas Ohlsson, eller noe i den dur. Sigrid ønsker å gjøre en god jobb, sjøl om det er kjedelig. Når arbeidsdagen er slutt, venter ingen på henne. Hun spiser alene, og holder leiligheten sin gullende ren.  Den eneste kontakten hun har med andre mennesker er når en tante ringer, en sjelden gang, eller faren ringer, et par ganger i året.

Sigrid er ikke helt som andre. Men hva som feiler henne vet vi ikke sikkert. Hun har hatt traumatiske opplevelser i barndommen, har vært delvis oppfostret hos tanten, og har vært mye ensom. Dette er gode grunner for falle utenfor normalen. Hun mangler tydeligvis stimuli, og nå har hun funnet noe som letter på det indre trykket; hun dissekerer døde mus som hun finner på loftet.  
"Det hjalp å kutte i noe. Åpne opp. Se på noe levende. Blodårer, innvoller. Kjertler. Det hjalp å åpne de små, noen ganger frosne musene. Det hjalp å se på noe ordentlig. Livet som bare rant ut av de små kroppene."
Sigrid går med barberblad i lomme, og når noe blir vanskelig, skjærer hun.  Men en dag skjer noe som bør bli et positivt vendepunkt i livet hennes. Hun møter Snorre. Klarer hun å være kjæreste, og snu det vanskelige til noe bedre? 

Dette er en sterk bok om å være ensom, isolert og sårbar. Det finnes komiske situasjoner i romanen, men under ligger det en uendelig tristhet som griper leseren. Jeg ble iallefall sterkt grepet, og kan ikke la være å tenke på at det finnes mange som Sigrid blant oss. 

En debutantroman som jeg ikke glemmer så lett. Vibeke Riiser-Larsen skriver godt og hun viser mye kunnskaper om det hun skriver om. Jeg kan bare anbefale flere å lese den!



Aschehoug
2015
220 sider
Bokmål

5 kommentarer:

  1. Takk for fin omtale - ser ut til å være en alvorsfylt roman...(har visst ikke lest noen debut-romaner i høst jeg, får vel gjøre et skippertak snart)

    SvarSlett
  2. Fin omtale av ei bok som gjorde sterkt inntrykk på meg også. Man kan ikke annet enn ta av seg hatten for en så overbevisende debut!
    Takk for at du friska opp minnet om denne :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Syns jeg ofte kommer over gode bøker fra nye forfattere. En stor opplevelse da jeg las Helga Flatlands første bok, bl.a. Det blir slik at en legger merke til navney og ønsker at de føger opp med nye, bra bøker.

      Slett
  3. Jeg er enig i at det er viktig å finne frem til debutantene og gi dem en sjanse gjennom å lese bøkene. Men, jeg er ikke flink til å lese denne typen bøker. Jeg blir så påvirket av hvor vondt hovedpersonen har det. Det er nok noe jeg må jobbe med :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er mange skjebner i samfunnet vårt, og ikke alle er like gode å lese om. Men jeg klarer på en måte å distansere meg, iallefall etter at boka er lest.

      Slett