Det var helt naturlig at jeg ønsket å lese denne boka, av flere grunner. Som Italia-frelst og Ferrante-frelst bokleser, var det ikke til å unngå. Måtte iallefall finne ut hva dette var.
Denne romanen er ikke ny, den ble utgitt i 2004, med tittelen The Italian Quarter. Men selvfølgelig blåser forlaget den opp nå, da alle har latt seg fascinere av Napolikvartetten.
Romanen handler om Sophie og hennes bestefar Cesare. Sophie er kvart italiensk og har vokst opp og bor i England. Cesare er italiensk flyktning og kom til London som ung gutt. Sammen med familien bosatte de seg i det italienske kvarteret i byen. Familien er typisk italiensk, med sterke bånd, sterke meninger og sterke avvisninger.
Sophie blir nysgjerreig på bestefarens historie, da en ung journalist, også med italiensk bakgrunn, begynner å stille spørsmål. Hun vet at bestefaren har sittet i fengsel, og det har vært stilt spørsmål om han var fascist da Mussolini styrte i Italia.
Det handler egentlig om italienernes historie da de ankom England som flyktninger. De ble behandlet som skitne og mindre aktverdige i bybildet. Etter hvert klarte de å skaffe seg egne bedrifter og ble sjølhjulpne, men de fleste var fortsatt italienske, og lengtet etter hjemlandet. Da krigen kom ønsket mange å reise hjem for å støtte Mussolini og fascismen, andre ønsket å være britiske soldater.
Mens Sophie får bestefaren til å fortelle sin historie, opplever vi hennes omgang med de mennene som betyr noe for henne, både Robertino, som sviktet henne, og Antonio, tremenningen som kommer til å bety mye for henne.
En på mange måte interresant historie, ikke minst på grunn av at jeg har hatt lite kunnskap om italienske flyktninger i England. Men den ble ikke noe mer. Sophias egen historie ble blek og lite spennende. Med andre ord en helt OK bok , uten at den ga meg den store leseropplevelsen.
artemisia har også lest boka
Juritzen forlag
2017
252 sider
Oversatt av Elisabeth Burø
Bokmål
Leseeksemplar
Sophie blir nysgjerreig på bestefarens historie, da en ung journalist, også med italiensk bakgrunn, begynner å stille spørsmål. Hun vet at bestefaren har sittet i fengsel, og det har vært stilt spørsmål om han var fascist da Mussolini styrte i Italia.
Det handler egentlig om italienernes historie da de ankom England som flyktninger. De ble behandlet som skitne og mindre aktverdige i bybildet. Etter hvert klarte de å skaffe seg egne bedrifter og ble sjølhjulpne, men de fleste var fortsatt italienske, og lengtet etter hjemlandet. Da krigen kom ønsket mange å reise hjem for å støtte Mussolini og fascismen, andre ønsket å være britiske soldater.
Mens Sophie får bestefaren til å fortelle sin historie, opplever vi hennes omgang med de mennene som betyr noe for henne, både Robertino, som sviktet henne, og Antonio, tremenningen som kommer til å bety mye for henne.
En på mange måte interresant historie, ikke minst på grunn av at jeg har hatt lite kunnskap om italienske flyktninger i England. Men den ble ikke noe mer. Sophias egen historie ble blek og lite spennende. Med andre ord en helt OK bok , uten at den ga meg den store leseropplevelsen.
artemisia har også lest boka
Juritzen forlag
2017
252 sider
Oversatt av Elisabeth Burø
Bokmål
Leseeksemplar
Denne fikk jeg også og ble først ellevill over å skulle tilbake til Napoli. Det endte med at jeg strevde fælt, la den fra meg og kom ikke igang igjen, ikke imponert med andre ord. Kjekt å lese din omtale, så fikk jeg et inntrykk av hvordan det hele endte.
SvarSlettnei, den ble ikke noe mer..
SvarSletthelt enig..
Takk for link.:)
Det er vanskelig å bli imponert av vanlige romaner, med italia motiv akkurat nå i kjølvannet av Ferrantes stormskritt inn i den Italienske verden.
SvarSlettDet er av og til deilig å bare koble av med enkle romaner/historier også innimellom de heftige og tunge. De man blir virkelig slitene av å lese, noe jeg gjør akkurat nå: Syria, en stor krig i en liten verden av C. Hellestveit.