Frøydis Eiriksdatter er en av vikingtidens mest markante kvinneskikkelser. Hun lever et barskt liv mellom steile fjell og veldige breer innerst i en grønlandsk fjord. Frøydis dyrker Frøya, Tor, Odin og de andre norrøne gudene. Hun må gifte seg med den litt veike storbonden Torvard, men det er andre menn som får blodet hennes til å bruse - og hennes barn har ulike fedre. Frøydis hegner om sin frihet, følger sine lyster og er like stri som sin far, Eirik Raude. Hun følger i sin halvbror Leiv Eirikssons fotspor og leder to eventyrlige seilaser til Vinland. Kjærlig, kvinnekamp og mektig historie. Dette er en fortelling som sitter lenge i.
Hva vet vi egentlig om vikingetida? Vi vet at nordboerne var drevet av oppdagelselyst, utferdstrang og kanskje en drøm om et bedre liv? Vi vet også at ferder mot ukjent land førte til oppdagelsen av Grønland og senere Vinland. Dette kan vi lese om i Eirik Raudes saga og Grønlendingesagaen. Det finnes rester etter vikingene både på Gønland og på New Foundland.
Det var ikke uvanlig at folk flyttet mellom Norge, Island og Grønland, hele båtlaster med kvinner, menn, treller og dyr. Ofte på grunn av de ble utvist etter ufred og drap. Eirik Raudes far kom fra Norge til Island. Her ble Eirik, som allerede fra ungdomstida var en stridbar mann, dømt til å holde seg borte fra landet i tre år, etter en kamp der han drap flere menn. Alt dette er bakteppet for denne spennende romanen.
Det er Frøydis vi følger, fra hun er lita jente til hun dør i en svært høy alder i 1080. I sagaen er hun fremstilt som full av ondskap, men også heltemodig. I denne romanen ser vi ei sterk jente som må kjempe for sin rett. Hun er frilledatter, men har farens sterke gener. Hun finner også stor glede i å veve tepper, noe hun mestrer svært godt.
Vi leser om hvordan kvinnnene hadde det i hverdagen, om fiendeskap og gode vennskap. Om kampen for å få sin rett i et mannssterkt miljø. Det er slik vi har lest andre historieromaner før, ikke minst i Vera Henriksen og Ragnhild Magerøy sine romaner fra vikingetid og middelalder.
Jeg liker å lese historiske romaner, om slitet og avmakten både kvinner og menn opplevde, men også om glede og hverdagsaktiviteter. Da det var lenge siden sist jeg leste noe fra Norgeshistoria, var dette en fin leseopplevelse. Jeg likte den rødhårete, stri og sterke Frøydis.
juritzen forlag
2017
317 sider
Bokmål
Lese-eksemplar
Nå gleder jeg meg til å bli kjent med Frøydis og de andre, har boken i ferielektyrehaugen :)
SvarSlettHeia. Så god anmeldelse! Holder på å lese denne boka for tiden. Av og til tar jeg en lesepause og leter etter anmeldelser fra dere som allerede har lest den - som motivasjon. Sliter litt for å komme meg gjennom den. Jeg er ikke like begeistret som de fleste andre jeg har lest anmeldelsene av er. Men det hjelper virkelig på leselysten min at dere har likt den. Jeg har mindre enn hundre sider igjen nå.
SvarSlett