torsdag 25. mai 2017

Karl Ove Knausgård: Så mye lengsel på så liten flate ( Sakprosa)

Image for Så mye lengsel på så liten flate from Norli
Denne boka har jeg brukt tid på. Ikke mulig å fly avgårde når Knausgård på sin fantastiske måte går inn i Munchs bilder og sitt forhold til bildene. Hans rike detaljerte beskrivelser av det han opplever, ikke bare ut fra sitt eget ståsted, men etter samtaler med kunstnere og kunstkjennere, er en fryd å lese. I møtet med nye bilder klarer han å formulere følelsene på en nytenkende måte. Han går inn i kunsten med hele seg. Dette gjør det vi leser svært intimt.

Bakgrunnen for at denne boka er kommet er da Munch-museet ønsket at han skulle kuratere en utstilling der. Den er nå åpnet, og står i perioden 6.mai - 8.oktober 2017, med navnet Mot skogen.
Knausgård valgte å vise bilder som var ukjente for de fleste, slik at en kan se Munch som for første gang. De kjente bildene har vi sett så mange ganger at vi nærmest har sluttet å se dem, mente Knausgård.
Når jeg så de kjente bildene, så jeg «Munch»,  når jeg så de ukjente, så jeg malerier, skriver han. Og videre: Gikk det an å se Munch uten å se "Munch", eller med andre ord, gikk det an å se ham slik han ble sett for første gang? Gikk det fortsatt an å se bilder av Munch uten å vite hva man skulle tro?

Men etter at han begynte å velge ut de ukjente bildene, fikk han prestasjonsangst. Hva om bildene ikke var gode nok? For i arkivene er det mange uferdige bilder, og mange bilder som kanskje ikke er av så god kvalitet. Munch kastet aldri noe av det han laget. Et av de bildene som Knausgård bruker tid på å utrede, er Maler ved husveggen, et svært enkelt, hverdagslig maleri av en mann i en stige. Bildet er malt fort og skjødesløst, og er neppe av de store Munch-maleriene. Det er malt da Munch var 78 år. Bildet er et av mange av mennesker i naturen, som arbeider, harmonisk uten å tillegges noe av Munchs indre, som vi så ofte gjør. Likevel bruker Knausgård tid på å beskrive og vurdere bildet. Nettopp slike tankerekker og betraktninger som han bruker her, gjør boka spennende og utfordrende å lese.

Knausgård viser oss hvordan bildene virker på han, og på oss andre som ser dem. Han viser hvordan følelsene som kjennetegner Munchs bilder påvirker oss. Munchs bilder er en slags emosjonelle myter som vi selv kan bruke for å erfare vårt eget sjelsliv, mener han.
Knausgård grubler over kunstens forutsetninger i forhold til den tida de blir skapt og nåtid . Det grunnleggende i Munchs kunst er ikke "redusering av elementer i bildeflaten, forenkling av former eller en vill bruk av farger, men det å formidle hva det vil si å være menneske i verden.Ved å gå inn i sitt eget indre gikk han inn i alles indre, de følelsene han uttrykte, var alles følelser."

Knausgård er en mester til å beskrive noen av bildene han ser. Særlig gjelder det de kjente verkene Melankoli, Skrik, Sommernattsdrøm og ikke minst det vakre portrettet av søsteren Inger. Han kontakter andre kunstkjennere, blant anna Stian Grøgaard, som har skrevet boka: "Edvard Munch. Et utsatt liv". Samtalene mellom de to, og også mellom forfatteren og maleren Vanessa Baird, er interessante tilskudd til forståelsen av Munchs kunst. Et spennende møte med Joachim Trier, der de to vander i Åsgårdstrand på leting etter Munchs barndomssted, og opplever å finne kulissene for malerier Melankoli, er også med og gir boka farge.

Jeg syns Knausgård klarer å vise oss et bilde av Munch på en svært interessant måte. Her opplever vi hvordan Munch sliter med at alt han har lært om å male står i veien for ham, "Nesten alt han hadde lært om å male, stor i veien for ham her; alt han kunne om å skape volum og bygge rom med lys, det som forbandt det med et bestemt øyeblikk, og dermed gjorde bildet nærvær både samtidig og troverig, måtte han se bort fra." Istedet maler Munch sin egen lengsel, lyst og redsel stilt overfor livet som omgir han. Han klarer å vise hvordan Munch maler innelukkede mennesker, mennesker som stenger verden ute. Og at dette var så krevende at kunstneren ikke kunne ha tanke for omverdenen. Han mener at Munch ikke kunne malt Skrik, Aske eller Morgen, hvis han hadde brydd seg om hva andre mener. Han måtte satse og velge det uvisse, noe som kunne føre til latterliggjøring og ydmykelse.  Skam og tvil hører med til kunstneryrket, sier Knausgård, men ikke til kunstverket. Kunsten lever av å overskride grenser, og dette må kunstneren risikere.

Knausgård har skrevet en fantastisk og annerledes bok om Munch. Kort og godt en stor bok om en stor kunstner skrevet av en stor forfatter! 

Forlaget oktober
2017
234 sider
Inkludert 14 bilder fra Munchmuseets arkiv

2 kommentarer:

  1. Denne boken ønsker jeg meg, og vil lese den så fort jeg får det til. Bergen har jo en stor Munch-samling i KODE så det skal bli kjekt å besøke den igjen, etter jeg har lest boken. Kanskje det blir en tur til Oslo igjen til høsten :)

    SvarSlett
  2. Herlig å lese at du også ble så begeistret!

    Og Tine: dette er virkelig en utstilling å få med seg! Den er verdt et Oslo-besøk!

    SvarSlett