Romanen er bygd på Levi Henriksens egen familiehistorie i tida fra 1920 og framover mot krigen. Det er farens oppvekst det handler om, og det handler om en rockesanger som har fått problemer og prøver å finne fram til seg sjøl. Dette er nok Levi Henriksen sjøl, om enn noe fordekt. Han har brutt kontakten med sine nærmeste, og befinner seg i det gamle huset som faren bygde med egne hender. . Dette skal kondemneres, og står tomt. Han bruker tida med å gå igjennom gamle dagbøker etter faren for å finne ut hvem han egentlig var, og kanskje også finne ut hvem han sjøl er.
Bestefaren døde tidlig, og bestemoren giftet seg med en sadistisk mann som mishandlet både kone og barn, psykisk og fysisk. Faren, som var den eldste av guttene i barneflokken, opparbeidet seg et hat og en hardhet som satt i han hele livet. Han hevdet seg ved å være en god skihopper, uten at dette tok av.
En dramatisk fortelling fra miljøet i Kongsvingertrakten gjennom et par generasjoner.
Levi Henriksen har hengt seg på bølgen av familiefortellinger, der gamle gåter og ondskap blir avdekket i romans form. Romanen inneholder mange henvisninger til samfunn og miljø gjennom den tidsepoken som er beskrevet, noe som er et pluss. Som vanlig skriver Henriksen lett og godt.
Men for min del ble denne romanen lite interessant. Jeg ble aldri fanget av historien, sjøl om det i perioder var både spennende og sår lesning. Ble litt skuffet over denne boka.
Gyldendal
2017
302 sider
Bokmål
Leseeksemplar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar