søndag 29. oktober 2017

Lotta Elstad: Jeg nekter å tenke (Dramakomedie)



Forlaget sier om boka: Lotta Elstads nye roman rommer den samme skarpe og smarte humoren som hennes tidligere bøker. Vi møter Hedda Møller etter en traumatisk flytur og en strabasiøs ferd tilbake til Oslo, gjennom et kriserammet Europa med tog og buss, skitne rom på vandrerhjem og en one-night-stand i Berlin som aldri slutter å sende meldinger i CAPS LOCK. Hjemme igjen oppdager hun en uønsket graviditet. Det burde være lett å gjøre noe med. Det er det ikke. Jeg nekter å tenke er en sort, feministisk samtidskomedie om politikk, kjærlighet - og en avgrunn som er farlig nær.

Hovedpersonen og fortelleren i boka , Hedda, frilans-journalist, har oppdaget at hun er gravid, og går til lege for å få abort. Men den nye regjeringen har innført "tredagersregelen", som sier at du må hjem å tenke over saken i tre virkedager før en slik avgjørelse kan tas. Hedda nekter å tenke. Hun sender en sms til kjæresten, som nettopp har gjort det slutt, men sletter den i samme øyeblikk. Det var oppbruddet med han, Lukas, som førte henne til Hellas, eller rettere sagt Sarajevo. Hun hopper av der etter en dramatisk nødlanding, og begynner på hjemturen via tog og bil. I Berlin møter hun Milo, som bor i bobil. Han brødfør seg ved å ta småjobber, gir blod, deltar i smakspaneler, stjeler litt og selger farter rundt med bilen. Milo er en mann som snakker om alt som faller seg inn, uten filter. Etter en natt sammen med han stikker hun av og tar buss videre til Oslo. Men bare et par dager senere dukker Milo opp. Hedda leier en knøttliten leilighet av en mann som heter Radovan, har ingen jobb for tida, og pengene tar snart slutt. Nå flytter hun inn i bobilen til Milo, mens hun leier ut leiligheten til tilreisende som trenger overnatting noen dager. 

Det hele dreier seg om at Hedda er gravid, og ønsker abort. Et enkelt tema, men en vanskelig sak for den som står midt oppe i det. Tida går for Hedda, som nekter å tenke, og hun lever mer eller mindre som før. Ansvarsløst. Ukene går, Hedda spyr og og innimellom  søker hun på nettet om eventuelle måter å kvitte seg med "saken" på. På Kvinneguiden og urteabort.org finner hun de utroligste forslag;  C-vitaminer, te med Don Quai, energihealing, hvetegress shot. Og ren Aloe Vera. Det siste må hun prøve.
 "Ha det i håret: Dynk det i væsken, ta på dusjhette og la det virke over natta - det er for godt til å være sant. Jeg rister flasken som det står på instruksjonen. Og de kokosnøtteaktige klattene daler omkring i den blågrå massen før jeg vrir av korken med alle krefter jeg har. Tenker: Jeg kan ta det på en styrt. Tar det på en styrt"

Det handler om kvinnens rett til å bestemme over egen kropp. Det er hun som kjenner det på kroppen, valget må være frivillig, ikke styrt av politiske retningslinjer. Det handler også om rettigheter og støtte for unge som ikke har fast arbeid. Både Hedda og Milo representerer ungdom som er arbeidsledige, i Norge og i andre land i Europa, sjøl om Hedda kan jobbe i perioder som frilans. De kan leve fritt så lenge de er fri og uavhengige, men når Hedda blir gravid møter hun vanskene.

Romanen har mye alvor, men er skrevet i en svært humoristisk tone. Her er mange komiske situasjoner som får deg til å humre. 
"Det har dannet seg en klump som, i dette øyeblikket, deler seg opp i biter og smelter sammen med bildene i den der babyfilmen se sender på TV3 hver jul. Eller hva vet jeg? Jeg har ingen følelse for hvordan dette foregår. Jeg har ingen følelse for dette fenomenet, denne forekomsten, den eksisterer kun som en digital strek kjøp for 169 kroner, og som i sin tur har forstyrret balansenerven i øret mitt og tvinger hodet mitt over toalttskålen, og bare Google er til hjelp :Jeg ble definitivt ikke befruktet med noen instinktiv innsikt om livets kretsløp med denne unnfangelsen. Litt urkraft kunne kanskje komme til nytte? Jeg vet ikke en gang om det er unnfangelsen eller gårsdagens Pornshot Martini som nå gjør seg gjeldende i magesyren jeg støter opp." 
En lettlest samfunnskritisk og frisk komedie som jeg koste meg med mens jeg las den. Men den var også såpass lett at jeg ble ferdig med den når siste side var lest. Jeg lar Hedda få seile sin egen sjø heretter.

Flamme forlag
2017
239 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket

2 kommentarer:

  1. Flott omtale Åslaug, ser at jeg hang meg opp i Berlin, for vi har bestemt å tilbringe vinterferien der til neste år. Er dette en "Berlin" bok, eller er byen bare et tilfeldig sted?
    Vi som leser så mye må innom en del av disse bøkene som er grei der og da, men som forsvinner fort ut av hukommelsen, sånn er det bare, jeg har ikke ambisjoner om å huske alle bøkene jeg leser. Ha en fin dag Åslaug!

    SvarSlett
  2. Ingen Berlin-bok, sjøl om jeg kunne kjenne meg igjen i det lille som var der. Ja, Berlin er verdt å besøke! Har vært der flere ganger, og elsker byen.

    SvarSlett