onsdag 2. mai 2018

Jonas Lie: Familien på Gilje (Bokhyllelesing april)


Evigheter siden jeg har lest noe av Jonas Lie, så nå benyttet jeg sjansen når utfordringen i april (Bokhyllelesing hos bokbloggeren boktanker) var å lese en bok om familie.

Handlingen i Familien på Gilje er lagt til en liten fjellbygd i Valdres, hvor Kaptein Jæger og hans kone Ma bor med sine barn. Familien strever med økonomien, noe som ikke er lett når de tilhører embedsmannsstanden og ønkser å holde fasaden. Det er derfor forventet at døtrene blir godt gift. Dette vil øke familiens sosiale prestisje. Den vakre Inger-Johanna, som blir hovedpersonen i romanen, blir sendt til sin tante i hovedstaden. Her blir hun etter hvert imponert av den flotte løytnanten Rønnow, som kan gi henne en trygg framtid, mens følelsene hennes egentlig er hos den frittenkende og nytenkende student Grip. Søsteren Thinka, som er forelsket i en kontorist, noe som ikke er godt nok, blir tvunget til å gifte seg med en gammel enkemann, fogden. Sønnen Jørgen må studere for å bli embedsmann, sjøl om han har helt andre tanker om framtida, og rømmer etter hvert til Amerika. Thea, den yngste søsteren, forblir ugift jomfru. 
Dette er samtidsrealisme sett fra borgerskapets side på 1800-tallet.

Her handler det om kvinneundertrykkelse, tvangsekteskap og de store klasseskillene fra den tid.
Skildringen av livet på gården kan virke koselig og idyllisk, men det er ingen koseroman. Lie har nettopp gjennom denne romanen vist sin styrke som samtidsforfatter med levende miljøskildringer og situasjonsbilder. Han var en som tok oppgjør med kvinneundertrykkelsen og standssamfunnet, og så hvordan kampen for å holde en fasade slet på menneskene som var underkuet dette syke systemet. 


En vakker tegning av Erik Werenskiold, som viser avskjeden mellom Inger Johanna og Grip.

2 kommentarer:

  1. Ser du leser god gammel litteratur også. Denne husker jeg var tung på starten, da tok norsk på lærerskolen, men den tok seg opp!

    SvarSlett
  2. Jonas Lie er favoritten min blant «de fire store», og boka jeg har satt størst pris på, er novellesamlingen «Trold». Har ikke lest «Familien på Gilje», men tror jeg har den et sted i huset. Lenge siden jeg har vært borti norske klassikere, så kanskje blogginnlegget ditt inspirerer meg til et gjensyn.

    SvarSlett