Monika Fagerholm: Hvem drepte bambi? (Roman)

"Nå skal vi begynne på et nytt kapittel. Og en vakker dag er det blitt så mange nye kapitler at ingenting av dette har hendt.
Villabyen er en rolig og fasjonabel forstad til Helsingfors. Men fra kjelleren i et av de ærverdige husene dunker en dyp bass. På en fest blir det begått en brutal gruppevoldtekt der. De fire gjerningsmennene, «guttungene», kommer fra stedets øvre sosiale lag. Offeret, Sascha Anckar, gjør det ikke."

Handlingen er lagt til et lite samfunn, der alle kjenner alle. Gusten Grippe, bokas hovedperson og forteller, er sønn av en kjent operasanger, Angela Grippe, som farter mellom de store scenene i Europa. Gusten er plassert hos Annelise og Abbe Häggert, som har sønnen Nathan, mens moren er borte. Familien Häggert er velstående, og har stor luksusvilla, der Nathan styrer livet sitt i kjelleren, med musikk og rus. Gusten har planer om å bli skuespiller. Men så skjer noe som snur alle planer for framtida. I Nathans kjellerleilighet skjer en voldtekt, der Gusten, Nathan og to andre gutter begår grovt overgrep mot Nathans kjæreste, Sacha, som nettopp har slått opp med ham. 

I første omgang blir ikke voldtekten anmeldt, og familiene prøver å dekke over for å unngå riper i lakken. Nathans mor er på vei oppover på klatrestigen, og den berømte operadivaen må ikke forstyrres. Det er andre måter å rydde opp i saka på. Men Gusten klarer ikke å leve med dette, og går til politiet. Under rettssaken forblir Sascha taus, og det ender med at bare Nathan får straff. 

Men Gusten blir aldri kvitt skam og skyld over det som hendte. Han er uten ambisjoner, giddesløs og uten mål. Han har hatt et forhold til en jente, Emmy, men nå har hun forlatt ham. Han holder stadig sammen med venninnen og sex-partneren, Saga-lill.  Når Cosmo, en av ungdomskameratene, vil lage film om hendelsen, med tittelen "Hvem drepte bambi?", rulles historien fram igjen.

En roman med et sterkt innhold. Her møter vi kjærlige mødre, med store drømmer og manglende bakkekontakt. Vi leser om overklassens samhold og makt. Her er svart humor og bitter ironi.  Og til slutt går familier til grunne.

Monika Fagerholm skriver ikke enkelt, da det er stadige innsmett og paranteser, og til tider så mange tilbakeblikk og assosiasjoner, at en leser kan gå vill. Men samtidig er denne måten å skrive på fascinerende og suggererende, og krever aktivt tankearbeid av leseren.  

Fagerholm fikk Nordens litteraturpris for boka i 2020.

Oktober
2021

259 sider

Oversatt av Kyrre Haugen Bakke

Lånt på biblioteket